Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

Gründerne i Future Home samlet inn 1,5 millioner kroner gjennom crowdfunding. Her er gründer Erik Stokkeland (lys t-skjorte) hjemme hos Tor Erik Skårdal i Sandnes. Future Home leverer smarthus-løsninger der du kan styre lys og varme i huset via en app på mobilen. Foto: Tommy Ellingsen
Gründerne i Future Home samlet inn 1,5 millioner kroner gjennom crowdfunding. Her er gründer Erik Stokkeland (lys t-skjorte) hjemme hos Tor Erik Skårdal i Sandnes. Future Home leverer smarthus-løsninger der du kan styre lys og varme i huset via en app på mobilen. Foto: Tommy Ellingsen les mer

Karriere

Har ikke sett lyset i Norge

Gründer Erik Stokkeland (26) samlet inn 1,5 millioner kroner til oppstartsselskapet over nett, men måtte gjøre det fra en amerikansk nettside. Norge ligger på bunn i Europa når det kommer til folkefinansiering.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Crowdfunding

Finansiering av et prosjekt eller selskap ved å samle inn små pengesummer fra et stort antall folk, typisk over internett.

Kickstarter og Indiegogo er blant de største plattformene for kronerulling på nett, men det finnes tusenvis av plattformer. Mange retter seg mot en bestemt nisje.

I Norge finnes blant annet plattformene Min aksjon, Bidra.no, New Jelly og Mums mean business.

Vis mer
Lysbrytere, skruer, sendere og mottagere ligger strødd utover kjøkkenbordet. Snart skal de monteres og gjøre livet i den splitter nye leiligheten i Sandnes enda litt enklere.

For det er jo ganske irriterende å legge seg og oppdage at lyset på balkongen fortsatt står på.

– Nå kan jeg bare bli liggende og skru det av med mobilen, sier Tor Erik Skårdal (25).

Skårdal var én av bidragsyterne da oppstartsselskapet Future Home samlet inn 1,5 millioner kroner gjennom en kronerulling på nett i høst, såkalt crowdfunding.

– Noen bidro med en liten sum og får en takk. Mange betalte også en sum som gir dem produktpakken i belønning, som et slags forhåndssalg, sier Erik Stokkeland (26), én av gründerne som for tiden farter rundt til de første lokale kundene i Stavanger-området for å montere utstyret personlig.

Under én promille

Folkefinansiering er blitt en viktig finansieringskilde for oppstartsselskaper som sliter med å få napp hos store investorer eller banker.

Selskaper og privatpersoner i Europa samlet inn totalt tre milliarder euro på denne måten ifjor, som er mer enn en dobling siden 2013. Det viser en fersk rapport fra Universitetet i Cambridge som har kartlagt 255 europeiske nettsider som legger til rette for slike innsamlinger.

Det norske markedet sto for bare 0,8 promille av det innsamlede beløpet i Europa.

Totalt ble det samlet inn rundt én million euro fra norske plattformer ifjor. Det plasserer Norge på bunn i Europa blant landene som er kartlagt i rapporten.

– Crowdfunding er lite kjent i Norge, og oppfattes som nytt og skummelt. Det er heller ikke mange norske plattformer, sier Rotem Shneor, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder.

Han forsker på alternative finansieringsmodeller og har bidratt til Cambridge-rapporten.

Shneor peker også på at noen av formene for folkefinansiering er ulovlige eller nesten umulig å gjennomføre i Norge. Det gjelder blant annet modellen der bidragsyterne gir små lån til gründere. I Europa er dette den finansieringsformen som genererer mest penger (se grafikk).

Ikke lov å be om lån

Norske nettsider har ikke lov til å fasilitere kampanjer der selskaper eller enkeltpersoner ber om lån fra publikum – med mindre nettsiden har banklisens.

– Med et mer åpent lånemarked er det jo en risiko for at folk kan ta uopplyste avgjørelser når de tar opp lån. Det er grunn til å bry seg om forbrukerbeskyttelse, men vi trenger ikke å overdrive, sier Shneor.

– Vi kan selvfølgelig lukke øynene og ikke gjøre noe med det, men da vil norske selskaper gå til utenlandske nettplattformer for å samle inn penger. Det vil være et tap for oss. Lovgivningen må oppdateres til internettalderen. Lovverket kan fortsatt være strengt, men det bør ihvertfall bli mulig og lovlig, sier han.

Tidlig bekreftelse

Shneor mener man likevel ikke bør gi lovverket all skyld for bunnplasseringen. Folkefinansiering som baserer seg på donasjoner fra, og belønninger til, bidragsyterne er fullt mulig å gjennomføre i Norge i dag.

– Vi må starte med det som er lovlig, og jobbe parallelt for å få de andre formene til å bli akseptert. Crowdfunding er den beste finansieringsmåten for et oppstartsselskap. Det får nødvendig kapital samtidig som det tidlig får en bekreftelse fra markedet på om det er noe å satse på eller ikke, sier han.

Meld deg på DN Talents nyhetsbrev og følg oss på Facebook for å holde deg oppdatert på student- og karrierenyheter.

Merket at terskelen var høy

Sandnes: Selv om Future Home greide å samle inn beløpet det hadde satt som mål, merket Erik Stokkeland at terskelen for å sende penger via en internasjonal nettplattform var høy for en del kunder. Future Home kjørte kampanjen på Indiegogo, en av de største amerikanske crowdfunding-sidene.

– Det virket kanskje litt fjernt, internasjonalt og skummelt for norske kunder. For å overføre penger måtte de først lage en Paypal-konto, så måtte de logge inn på Indiegogo. Det ville nok føltes tryggere på en norsk plattform, der vi kunne spilt mer på det lokale og brukt norsk valuta, sier Stokkeland.

Foreløpig er det få valgmuligheter i Norge. Den norske plattformen Bidra.no er det nyeste tilskuddet, men har frem til nå satset mest på innsamling til veldedige formål.

Les hele avisen

Talent Gründervirksomhet Karriere
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.