Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Informatikk-studentene Magnus Olden (24), Emilie Hallgren (22), Helga Nyrud (26) og Kristin Brænden (22) vil ta mastergrad, men ser ikke poenget med enda tre-fire år med doktorgradsstudier. Foto: Fredrik Bjerknes
Informatikk-studentene Magnus Olden (24), Emilie Hallgren (22), Helga Nyrud (26) og Kristin Brænden (22) vil ta mastergrad, men ser ikke poenget med enda tre-fire år med doktorgradsstudier. Foto: Fredrik Bjerknes les mer

Utdannelse

Får nesten bare «middelmådige utenlandske» søkere

Ingen nordmenn har søkt på den nyeste doktorgradsstillingen på informatikk ved Universitetet i Oslo. It-professor Dag Sjøberg slår alarm.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

It-fagene har aldri vært mer populære blant norske studiesøkere enn i år. Det viser tall fra årets søknadsrunde som Samordna opptak offentliggjorde onsdag.

Samtidig synker andelen norske doktorgradsstudenter på it- og andre teknologifag dramatisk.

Andelen utenlandske stipendiater ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo har gått fra 25 til 75 prosent på ni år.

Informatikk-professor Dag Sjøberg ved UiO slår alarm etter ha sett søknadsbunken til den sist utlyste doktorgradsstillingen ved instituttet. Ingen nordmenn søkte, og Sjøberg beskriver de fleste ikke-norske søkerne som personer med ordinære karakterer fra middelmådige universiteter.

– Bare én veldig god søker

– Av 11 søkere var det bare én som var veldig god. Vi klarer å fylle opp med akseptable folk, men det er ikke den konkurransen man skulle ønske. Det er også pussig at norske søkere er totalt fraværende, sier han.

Dag Sjøberg, professor ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Foto: Fredrik Bjerknes
Snart er det klart for et generasjonsskifte i den vitenskapelige staben. Sjøberg er redd ingen vil ta over.

– Vi klarer nesten ikke å ansette nordmenn lenger fordi de ikke er interesserte i en akademisk karriere. Her på instituttet er 55-åringene unge. Fornying av forskere og undervisere er helt kritisk, sier Sjøberg (54).

Ser ikke poenget

Informatikkstudentene selv ser ikke poenget med å ta en doktorgrad.

– Det er ofte lett å få jobb selv etter en bachelor. Da skal du være veldig interessert for å bli værende i syv-åtte år. Det virker som om bedriftene mener vi kan nok etter en bachelor- og mastergrad, sier Helga Nyrud (26), som går sisteåret av bachelorgraden i programmering og nettverk.

Masterstudent i robotikk, Magnus Olden (24), er enig.

– Det er nesten ingen incentiver for å ta doktorgrad med mindre du vil forske og undervise. Og du kan forske i bedrifter også. Folk som virkelig brenner for noe eller har en god idé, starter kanskje heller noe for seg selv enn å forske, sier han.

Dårlig markedsføring

Studentene mener universitetet selv må ta mye av skylden for den labre interessen for forskerstillingene.

Antallet søkere til informasjonsteknologi økte med 17 prosent fra ifjor til i år, men få går videre til forskerutdannelse. Foto: Fredrik Bjerknes
– Noen forelesere er flinke til å vise frem sin egen forskning. Det er motiverende. Men mange skal bare gjennom pensum, sier Kristin Brænden (22).

– Vi ser på dem som forelesere, ikke forskere. Det er vanskelig å få et inntrykk av hva det vil si å jobbe i akademia når det er lite informasjon og det er få jeg kjenner som tar doktorgrad, sier Emilie Hallgren (22).

Professor Sjøberg sier studentene har flere gode poenger, og innrømmer at universitetet kan bli bedre til å markedsføre mulighetene som finnes.

Men han mener det også må snakkes om lønn, og sier it-doktorgrad ikke blir verdsatt i det offentlige eller privat næringsliv.

«Sprøtt» at ingen vil

– Lønn er koblet til prestisje. Det er sprøtt at man kan tjene en halv million i året på å ta en topp utdannelse – og ingen nordmenn er interessert. Det er fordi de aldri får tilbake den investeringen. Du taper flere år med arbeidserfaring mens du videreutdanner deg til noe ingen etterspør, sier Dag Sjøberg.

Han sier bedriftene må tenke over at dårlig rekruttering til akademia går utover studiene på lavere nivå.

– Til slutt er det ingen som kan veilede og undervise studentene de vil ansette. Undervisningen bør være forskningsbasert. Det er vanskelig hvis ingen forsker, sier han.

En del virksomheter hadde dessuten hatt godt av mer it-kompetanse på toppen, ifølge professoren.

– Vi har jo it-problemer hele tiden. Det er påfallende lite snakk om kompetanse i alle debatter etter it-skandaleprosjekter. Som om det er flaks og uflaks hver gang, sier Sjøberg.

 

Ønsker flere studieplasser

Oslo: Informasjonssjef Steinar Q. Andersen i Abelia har ikke noe imot at utlendinger dominerer doktorgradsstudiene i Norge – særlig ikke hvis de blir i landet. NHO-organisasjonen Abelia representerer 1670 kunnskaps- og teknologibedrifter. Andersen tror flere studieplasser ville gitt flere norske doktorgradsstudenter.

I år er det mer enn dobbelt så mange søkere som det er studieplasser.

– Jo flere masterkandidater vi får gjennom, jo større er sannsynligheten for at man klarer å få dem inn på en doktorgrad. Fordi det er få studieplasser i dag, blir det hard kamp om de få som utdannes. Lønnen man får ved å være svært etterspurt på arbeidsmarkedet er mye høyere enn det man får som stipendiat, sier han.

– Verdsetter bedriftene doktorgrad?

– Det er en utfordring at det noen steder gir mer uttelling med korte sertifiseringskurs enn doktorgrad. Jeg tror imidlertid ikt som fundament for nye kunnskapsnæringer vil gjøre behovet for denne kompetansen større. Hvis vi klarer å synliggjøre verdien av samspillet mellom næringsliv og akademia, tror jeg prestisje og posisjon følger etter.

– Hvem skal utdanne it-studenter hvis ingen vil jobbe i akademia?

– Jeg tror det er mange som vil jobbe i akademia og utdanne neste generasjons teknologer, men vi vet naturligvis at privat sektor ofte tilbyr bedre betingelser enn offentlig sektor når det er konkurranse om en spesiell type arbeidskraft. Det er viktig at vi ikke kommer på et nivå der vi står i fare for å mangle lærerkrefter, og derfor bør vi utnytte de massive søkertallene til teknologifag vi ser nå, sier Andersen.

 

«Ikke bra» i Trondheim, heller

Oslo: Halvparten av stipendiatene som er blitt tatt opp på Institutt for datateknikk og informatikk ved NTNU de siste årene har vært utenlandske.

– Det er ikke bra.Det er for få – spesielt for få gode, norske søkere. Disse går ofte ut i industrien, fordi de føler de ikke får nok igjen for å gå videre her, sier Agnar Aamodt, professor og nestleder ved instituttet.

Han sier den høye andelen internasjonale doktorgradsstudenter ikke er et problem for selve forskningen. I motsetning til Sjøberg ved UiO mener han de utenlandske søkerne er de beste. Samtidig er det en ulempe for miljøet på instituttet, mener Aamodt. De legger til rette for at stipendiatene skal få et ekstra år i doktorgraden for å undervise studenter. Det er vanskelig når de kun snakker engelsk, og NTNU har regel om at all undervisning på lavere nivå skal foregå på norsk.

– Hvorfor klarer dere ikke å beholde flere av it-studentene?

– Vi har ikke noe godt svar. Jeg skjønner at mange vil ut i industrien med én gang. Det er egentlig ikke så dumt, men vi må gjøre studentene bevisste på at det er en mulighet for å komme tilbake etterhvert.

Les hele avisen

Talent Universitetet i Oslo Forskning IT Utdannelse
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer