Amid Al-Jaml (17) er allerede en del av statistikken som forteller at 44 prosent av norske elever ikke fullfører videregående på normert tid, som er tre år.

– Jeg valgte helt feil fag, angret og måtte ta første klasse om igjen ifjor, sier han.

Nå gleder han seg til å dra til utlandet og studere etter videregående. I Tyskland – eller Japan. Kanskje bli tannlege – eller grensevakt i nord. Al-Jaml er ihvertfall helt sikker på at han ikke skal bli en del av frafallsstatistikken.

– I år skal jeg følge med, ikke ha fravær, ta mer notater og spørre når det er noe jeg ikke skjønner, sier Al-Jaml.

I klasserommet helt nord i Groruddalen, øst på østkanten av Oslo, er 17-åringen og 24 andre elever i gang med høstens første skoletime.

DN skal følge annenklassen på Stovner videregående gjennom det kommende skoleåret. Alle 25 kommer ikke til å sitte der i juni neste år, enda færre kommer til å få vitnemål i 2017. Hvis man skal stole på statistikken.

Månedlig møte om hver elev

Én av seks norske elever dropper ut av videregående. På Stovner videregående, der nesten 90 prosent av de 750 elevene er minoritetsspråklige, er ekstra mange i faresonen.

Nyansatt rektor Terje Wold har ingen ambisjoner om at det skal gå som det pleier.

– Vi går beinhardt ut. Vi må begynne så tidlig som mulig for å hindre at folk slutter, sier Wold, som kom fra privatskolen Akademiet til rektorstillingen på Stovner for et par uker siden.

Derfor startet forebyggingsarbeidet allerede før elevene begynte på skolen denne uken.

Før skolestart har skoleledelsen hatt møter med politiet og ungdomsskoler i nærområdene for «å finne ut hva som rører seg på Stovner». Det er allerede lagt planer for hvordan hver eneste elev, navn for navn, skal diskuteres én gang i måneden på egne møter mellom læreren, rådgiveren og avdelingslederen. Disse såkalte «trekantmøtene» er Stovners egen oppfinnelse.

Fra og med skolestart er to Nav-ansatte fast og på fulltid på skolen for å jobbe med å fange opp elever som er i ferd med å falle fra.

Nav avdeling Stovner skole

Stovner er én av to skoler i Oslo med egen «Nav-avdeling». Prosjektet startet ifjor.

– Ifjor høst hjalp Nav-veilederne 42 gutter og 19 jenter frem til jul. Og det var før det ble kjent for alle. Nå har de 30 til 40 pågående saker til enhver tid, sier assisterende rektor Tonje Røseth.

De eksterne rådgiverne tar ifølge Røseth seg av de tunge sakene. Mye ordnes av skolens eget hjelpeapparat, som heller ikke er lite: eget miljøteam og rådgiverkorps, helsetjeneste, kursede lærere og bunker med tiltaksplaner.

Assisterende rektor Tonje Røseth og rektor Terje Wold på Stovner koordinerer månedlige møter om hver enkelt av de 750 elevene.
Assisterende rektor Tonje Røseth og rektor Terje Wold på Stovner koordinerer månedlige møter om hver enkelt av de 750 elevene. (Foto: Adrian Nielsen)
– Det er veldig sjelden en elev tenker «skal jeg slutte eller ikke?» Det som skjer, er at det rakner. Det kan være at de ikke har noen å komme hjem til som støtter dem, kanskje de har familie de må ta seg av. De bare forsvinner fra listene våre, sier Røseth.

I samarbeid med Nav må skolen derfor skreddersy studieløp for mange av elevene. Noen får gulrot for å møte opp hver dag, andre får et eget løp der de bruker dobbelt så lang tid på ett års pensum, kombinert med en deltidsjobb. Alt for at de ikke skal forsvinne helt fra listene.

Tar inn alle

Rektor Wold trekker frem mestring som en viktig årsak til frafall – et punkt der Stovner har en særlig utfordring.

Bare 15 søkere hadde studiespesialisering på Stovner som førstevalg denne våren. Den mest populære oslo­skolen, Nydalen videregående, hadde 431 søkere til samme linje. I praksis har ikke Stovner en nedre inntaksgrense.

– Alle som søkte på studiespesialisering får plass. Vi har hele spekteret – fra folk med over fem i snitt til de som ikke har én eneste karakter fra ungdomsskolen. Når du ikke har bestått ungdomsskolen, er det selvfølgelig veldig vanskelig å fullføre videregående. Da er det menneskelig å tenke «jeg vil ikke oppsøke nederlaget én gang til» og heller gi opp, sier Wold.

Annenklassingene er enig med den nye sjefen: det er motiverende å kunne noe.

– Jeg blir motivert av å få bra karakterer, og få jobbe med det jeg interesserer meg for. Og å omgås folk som ikke drar deg ned, sier Maiken Jørgensen Edvardsen (17).

Anass Benmich vet også hva som får ham til å fortsette å møte opp på skolen.

– Bra miljø – det har vi allerede. Og flinke lærere og gøye fag. Økonomi, for eksempel. For det vet jeg at jeg vil drive med videre, sier han.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.