Hvem er du, hva har du gjort og hva gjør deg så spesiell? Du har 650 ord, leseren har to minutter og hundrevis av andre tekster i bunken. Værsågod.

– Jeg følte jeg meg jo fortapt. Jeg skulle skrive om de viktigste hendelsene i livet mitt. Det er så mye og 650 ord er så lite, sier Aleksander Dash.

På denne tiden ifjor satt han og skrev personlige søknadsbrev til universiteter i USA og Storbritannia.

Nå har han nettopp begynt på en bachelorgrad ved Stanford University. Da han valgte toppuniversitetet i California, takket han samtidig nei til Cambridge og Harvard, som også ville ha 19-åringen fra Oppegård.

Uvant genre

Bak tilbudene om studieplass ligger timevis med jobbing med, filing på og kutting av ord.

– Jeg tror jeg hadde 10 eller 11 versjoner før jeg var fornøyd, sier Dash om søknadsbrevet.

Les søknadsbrevene hans og flere tips her (til USA) og her (til Storbritannia)

Søkere til høyere utdannelse i Norge er en poengsum i Samordna opptaks base: karaktersnitt, realfagspoeng, alderspoeng. Mange norske elever er derfor i villrede når universitetenes opptakskontor ber om et «essay» i USA eller et «personal statement» i Storbritannia, forteller Linda Jensen.

Hun har i en årrekke veiledet elever på Oslo International School gjennom søknadsprosessen, deriblant Dash. Privatskolen har en såkalt IB-linje (International Baccalaureate) og sender tradisjonelt mange elever til utenlandske universiteter. Nå er det høysesong for søking til amerikanske og britiske universiteter for neste høst.

– Essayet er det vanskeligste og viktigste. Jeg pleier å forklare søknadsprosessen slik: Søkeren er i utgangspunktet et tre om vinteren – med stamme og bare grener, som er fagene og resultatene dine. Det er søknadsbrevet som legger til blader, farger – det individuelle, sier Jensen.

Hun anslår at 85 prosent av søkerne til et toppuniversitet har gode nok resultater til å komme inn. Søknadsbrevet avgjør hvem som faktisk gjør det.

Forbi fortapt-fasen fant Aleksander Dash en positiv side ved ikke bare å være tall og kategorier i opptakssjefenes øyne.

– Mye er allerede bestemt når du skal søke en skole. Mange av karakterene er satt, standardiserte tester er tatt, lærerne har skrevet anbefalingsbrev basert på de siste årenes erfaring med deg. Men med essayet starter du bokstavelig talt med blanke ark. Det er en fantastisk sjanse du har kontroll over i nåtiden, sier han.

Saklige briter

I USA søker man seg ikke til bestemte linjer og fag, fordi man først velger spesialisering senere i studieløpet. Derfor er målet med amerikanske søknadsbrev bare å vise hvem søkeren er som person.

Dash valgte å ta utgangspunkt i at han ble mobbet før han byttet skole. Teksten handler om veien videre.

– Jeg ville ikke presentere meg hverken som en perfekt eller ødelagt person, men vise både det gode og onde i meg, sier han.

Teksten havnet i ja-bunken hos Stanford og Harvard, samt i en litterær antologi utgitt av Oslo Writers’ League.

I søknaden til Cambridge skrev Dash derimot om hvordan fascinasjonen for lommelykter som barn gjorde ham interessert i dataprogrammering.

Ifølge karriererådgiver Jensen er det nemlig en grunnleggende forskjell mellom kravene til opptaksbrev i USA og Storbritannia.

– I USA ser de etter en kreativ tekst som er godt skrevet, som viser hvem du er og hva du har opplevd, sier hun.

Britene vil derimot gå rett på sak. Her søker man seg til ett bestemt studium, og bør skrive om nettopp det.

– Det høres forferdelig ut, men hvis jeg leser gjennom en søknad til Storbritannia der en elev skriver at hun «elsker å reise», sier jeg: «Og så, da? Hvorfor er det relevant for kjemistudier, som du søker deg til?», sier Jensen.

Vil du søke på studier i USA? Les tips til og eksempel på søknadsbrev her.

Vil du søke på studier i Storbritannia? Les tips til og eksempel på søknadsbrev her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.