Ferieillusjonen

Etter bare to og en halv uke på skolebenken her i Shanghai var det tid for en ukes ferie i sammenheng med Kinas nasjonaldag den 1. oktober.

For kinesere flest betyr feiringen en sårt tiltrengt friuke fra skole og jobb.

Ferie er nemlig langt fra hverdagskost for den gjennomsnittlige kineser, og uken byr for mange på en av årets få muligheter til å være turist eller returnere til hjembygda hvor kjente og kjære venter. På folkemunne er uken bare kjent som «Golden Week», og navnet får godt frem at nasjonaldag-ferien er høyt verdsatt.

Ferie betyr gjerne en mulighet til å få igjen pusten etter hektiske skole- og arbeidsdager, men hiver du deg på den kinesiske turistflodbølgen er jeg redd du er mer utslitt ved feriens ende enn begynnelse. Å bevege seg ned til sentrumsområdene av Shanghai er i disse dager risikosport, og jeg tror jeg har gjort det klokt i å holde meg unna de verste turistområdene av byen.

Den gyldne ferieuken viste seg likevel ikke å være så gylden som den utga seg for å være, for det at elever og arbeidere fikk en hel uke fri er en sannhet med modifikasjoner.

For nordmenn flest er ferie nettopp ferie. Har du fått én uke fri fra jobben så betyr det nettopp én uke. I Kina er det ikke fullt så enkelt, for ferie betyr også at man har går glipp av verdifulle skole- og arbeidstimer, og det tapte må selvfølgelig tas igjen. Og når skal sånt finne sted? Jo, i helgen.

Lørdagen etter friuken var derfor vanlig skole- og arbeidsdag, og for min del innebar det skriftlig business-kinesisk, bordtennis i gymtimen (ja, vi må ha gym to ganger i uken her ved universitetet i Shanghai) og comprehensive Chinese fra 08:30 til 17:00.

Å ta igjen arbeidsdager og skoletimer som forsvant i feriedus er nok ganske utenkelig for nordmenn flest. Den kinesiske nasjonaldagen får derfor godt frem at det er store kontraster mellom Norge og Kina når det kommer til ferie og bestemmelser om arbeidstid. Mens folk her i øst knapt får en uke fri fra jobb og skole, snakker enkelte i Norge om seks timers arbeidsdag, og norsk lærerstab går nærmest i kriseberedskap dersom noen nevner arbeidstidsspørsmål. Kina og Norge er to vidt forskjellige land og kanskje ikke helt sammenlignbare, men jeg vet likevel ikke hvor mye vi kan klage.

Det blir helt sikkert flere «ferieillusjoner» med lørdager, og helt sikkert søndager, som må tilbringes på skolebenken de neste fire årene, men som Konfucius, selve faderen for kinesiske tankesett, en gang sa: «Når vinden blåser, bøyer gresset seg». Kan du ikke endre tingenes tilstand, må du bare leve med det.

Michael Larsen (22) fra Fetsund tar en bachelorgrad ved Shanghai University of Finance and Economics. Han blogger om studentlivet på DN.no.

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.