Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Høyskolelektor Petter Kongsgården ved Institutt for pedagogikk på Høgskolen i Sørøst-Norge (fra venstre), ​ professor Anne C. Elster ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap på NTNU og førsteamanuensis Anniken Hagelund ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO under panelsamtalen i regi av Nokut. Foto: Mikaela Berg
Høyskolelektor Petter Kongsgården ved Institutt for pedagogikk på Høgskolen i Sørøst-Norge (fra venstre), ​ professor Anne C. Elster ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap på NTNU og førsteamanuensis Anniken Hagelund ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO under panelsamtalen i regi av Nokut. Foto: Mikaela Berg les mer

Utdannelse

Dette mener lærerne om norske studenter og universiteter

 Ny undersøkelse har kartlagt hva vitenskapelig ansatte ved norske studiesteder mener om kvaliteten på utdannelsen og studentenes innsats. 

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Hva mener egentlig underviserne om utdannelseskvaliteten ved norske universiteter og høyskoler?

Det har Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) spurt 2561 vitenskapelig ansatte ved 25 utdannelsesinstitusjoner om.

Underviserundersøkelsen 2016:

En spørreundersøkelse til vitenskapelig ansatte innen utvalgte utdannelsestyper om utdannelseskvalitet.

Målet er å få frem et representativt bilde av de vitenskapelig ansattes vurderinger av kvaliteten i norsk høyere utdannelse.

2561 vitenskapelig ansatte ved 25 utdannelsesinstitusjoner har deltatt i undersøkelsen.

Spørreundersøkelsen ble gjennomført i perioden 30. mai til 4. juli 2016. Alle landets læresteder ble informert om undersøkelsen via epost.

Undersøkelsen er pilot for en videreutviklet versjon, som vil bli kjørt fra 2017, hvor samtlige aktive undervisere i norsk høyere utdannelse planlegges å inkluderes.

Kilde: NOKUT

Vis mer

 Tirsdag ble resultatene fremlagt av analysedirektør Ole-Jacob Skodvin fra NOKUT under et frokostmøte på Karl Johan i Oslo.

– Meningen har vært å supplere studentenes meninger. Dette kan være til hjelp for å heve kvaliteten i utdannelsen, forklarer han.

Lærermotsigelse

Analysedirektør Ole Jacob Skodvin i Nokut under fremleggelsen av Underviserundersøkelsen 2016. Foto: Mikaela Berg

Et av hovedfunnene er lærernes oppfatning av hva slags undervisning det er som gir best læringseffekt hos studentene. 

De fleste mener undervisning der studenten deltar aktivt gir det beste læringsresultatet.Likevel er det forelesninger og seminarer, såkalt lærersentrert undervisning, som er mest utbredt.

Ifølge rapporten kan en mulig forklaring på denne motsigelsen være at infrastrukturen ved institusjonene i stor grad er rettet inn mot lærerstyrte aktiviteter.

– Studentaktive undervisningsoppgaver er noe mer utbredt på masternivå og mindre på bachelornivå, sier Skodvin.

Undervurdert dynamikk

Lærere som underviser innen arkitektur og for studenter som skal bli grunnskolelærere, rapporterer i størst grad å bruke undervisnings- og arbeidsformer der studentene deltar aktivt.

Professor Anne C. Elster ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap på NTNU mener det ikke bare er å kaste studentene ut fra forelesningssalene for å satse på gruppearbeid.

– Det tror jeg i hvert fall ikke vil fungere for ingeniørstudentene. Jeg tror en variert undervisningsform er den mest effektive, sier Elster.

Leder Peter Aaslestad i Forskerforbundet tror dynamikken i store auditorier ofte undervurderes.

– Man undervurderer dynamikken i store auditorier. Det er forskjell på hvordan studentene sitter i et auditorium i forhold til hvor godt de følger med. Det kan være god dynamikk i et slikt rom. Men jeg har også opplevd å måtte be studentene om å holde seg for munnen når de gjesper, det er jo ikke tv de sitter og ser på, sier han.

Studentene uenige

Studentene deler imidlertid ikke lærernes syn på hvilken metode det er som gir best læringseffekt.

Ifølge Studiebarometeret, som er en nasjonal spørreundersøkelse om studiekvalitet blant norske studenter, mener gjennomsnittet av de spurte at de lærersentrerte undervisnings- og arbeidsformene bidrar mest til at studentene oppnår godt læringsutbytte. 

– Lavest relativ undervisningstid er på samfunnsøkonomi og statsvitenskap og høyest på grunnskolelærer og arkitektur, sier Skodvin.

Utilfreds med innsats

I undersøkelsen har lærerne også vurdert hvordan de oppfatter variasjonen i studentenes forutsetninger og motivasjon. 

Et av problemområdene som blir trukket frem, er store ulikheter i studentenes faglige utgangspunkt ved studiestart. 

I rapporten fremgår det at lærerne «er heller ikke spesielt fornøyd med studentenes arbeidsinnsats i studiet og særlig ikke med forberedelsene deres til undervisningen». 

Spesielt på bachelorgradsnivå er det betydelig rom for forbedring, fremgår det.

Det gjelder for alle utdannelsestyper, forklarer Skodvin.

– Dette er en av utfordringene med masseutdannelse, sier han.

Lærerne mener i tillegg at studenter, særlig på bachelornivå, ikke er flinke nok til å benytte seg av studiestedenes veiledningstilbud.

Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Marianne Andenæs, mener lærerne må bli tydeligere til å stille krav.

– «Mismatchen» mellom forventningene til underviserne og studentene er det som er tydeligst. Det er her utfordringene ligger. Får ikke studentene klar beskjed om å være engasjert og forberedt, forstår de ikke hvorfor de skal stille forberedt i en stor forelesningssal, tror Andenæs.

Førsteamanuensis Anniken Hagelund ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo (UiO). Foto: Mikaela Berg

Ikke overrasket

Førsteamanuensis Anniken Hagelund ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo (UiO) er ikke overrasket over funnene.

– At undervisere er fornøyde med seg selv er menneskelig, det er vanlig å være fornøyd og føle at man klarer oppgavene, sier hun.

 Oppfatningen om at studentene ikke jobber nok, er et funn Hagelund kjenner igjen fra sin egen studietid.

– Jeg husker da jeg selv var 20 år og student hvor mye lærerne satt på lærerværelset og snakket om hvor frustrerte de var over studentenes innsats. Jeg tror alltid det vil være slik at underviserne skulle ønske at studentene jobber hardere, sier hun.

Professor Anne C. Elster ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap på NTNU mener Norge generelt sett har gode studenter.

– Det er lov å forvente litt mer, både av oss selv og studentene, sier hun.

Tilfredse 

I likhet med arkitektstudentene, er det vitenskapelig ansatte som underviser innen arkitekturstudier som er mest tilfredse. 

Sivilingeniør scorer nest høyest, etterfulgt av statsvitenskap.

– Vi vet at studentene er rimelig fornøyde med eget program og alt i alt vi kan egentlig si det samme om underviserne, mener Skodvin.(Vilkår)

Talent NOKUT Undervisning Skole Læring NSO Utdannelse
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer