Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Tollef Vollan (26) studerte i Kina og fikk jobb før studiene var avsluttet, men ikke hos et norsk selskap. Foto: Mikaela Berg
Tollef Vollan (26) studerte i Kina og fikk jobb før studiene var avsluttet, men ikke hos et norsk selskap. Foto: Mikaela Berg les mer

Utdannelse

Tidligere Kina-studenter: Norske bedrifter er for skeptiske

Næringslivet spør etter kandidater med kinesisk språk- og kulturkompetanse. - Men hvor er jobbene, undres tidligere Kina-studenter.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

 Fredag skrev DN at NHO-sjef Kristin Skogen Lund jubler over at flere studenter vil lære kinesisk språk og kultur.

Men næringslivet er egentlig ikke så veldig interessert i denne kompetansen, mener nordmenn som har studert i Kina.

- Kanskje det skyldes seks år med anstrengt forhold mellom Kina og Norge, men mange norske bedrifter har vært for skeptiske, sier Tollef Vollan (25).

I 2015 fullførte han en bachelor i økonomi og administrasjon ved Hangzhou Dianzi Universitetet, det samme som Alibaba-grunnlegger Jack Ma studerte ved. Da Vollan begynte å søke jobb, var det hos kinesiske selskaper han fikk napp.

- Jeg søkte hos norske arbeidsgivere også, men de syntes ikke utdannelsen fra Kina var like interessant, sier 25-åringen.

Vollan er ansatt i den kinesiske teknologigiganten Huawei Technologies på Fornebu i Oslo, som ansvarlig for smarttelefoner på bedriftsmarkedet i Norge. Her fikk han jobb allerede før studiene var avsluttet.

Vollan ble en av selskapets utsendte i den norske delegasjonen da Erna Solberg dro på det første statsministerbesøket i Kina på ti år.

- Det viser hvordan Huawei verdsetter kompetanse fra både Kina og Norge, og at de tør å satse på unge kandidater, mener han og etterlyser det samme fra norske aktører.

- Etter normaliseringen mellom Norge og Kina er det viktigere enn noensinne at norske bedrifter har ansatte med to-kulturell kompetanse og forståelse for det kinesiske samfunn og forretningskultur, mener han.

Drømte om Kina-jobb

Vollan får støtte av Liv Nuland (37), som studerte kinesisk språk og kultur ved Beijing Normal University og Beijing Language and Culture University fra 2006 til 2008. Nuland har master i Peace and Conflict Studies fra UiO og bachelorgrad i statsvitenskap og kommunikasjonsstudier fra Australia. I dag er hun rådgiver ved Universitetet i Oslo. Det er ett paradoks at næringslivet gir uttrykk for å ha behov for kinesiske språkkunnskaper når jobbene uteblir, mener hun.

Liv Nuland.

 - Hvis NHO sier det er bruk for folk som snakker kinesisk, så må de avertere etter dem også. Det er veldig få jobber som lyses ut der de eksplisitt etterspør kinesisk. Hvor er døren for oss, spør hun. 

Lenge drømte Nuland om en Kina-relevant jobb i Kina-relevant jobb i en norsk bedrift eller departement, gjerne en som kunne kombineres med doktorgradsarbeid. 

- Men det har jeg gitt opp, for jeg har ikke funnet noe annet enn butikkjobber og midlertidige engasjementer, forklarer Nuland.

- Ansetter kinesere

Norske bedrifter ansetter like gjerne kinesere med ingeniør- eller økonomibakgrunn som snakker godt engelsk, som norske kandidater som kan kinesisk, tror Nuland.

Hun har vært i kontakt med flere i Alumniforeningen for kinesisk og Kina-studier ved UiO, og vet kun om et fåtall som har funnet relevant arbeid.

- Bortsett fra de få som fikk jobb i Etterretningstjenesten eller Utenriksdepartementet, kommer jeg ikke på noen som har relevant jobb i dag, sier hun.

- Angrer du på årene du brukte på Kina-studier?

- Nei, Kina er et spennende land å studere, men hadde jeg visst hvor mye arbeid det faktisk er og hvor lite uttelling det ville gi, hadde jeg kanskje valgt annerledes.

Statsminister Erna Solberg (t.v) og NHO-direktør Kristin Skogen Lund under næringslivsseminaret Norway China Business Summit i Beijing i april. Fremover vil det kinesiske markedet bli viktigere for norske bedrifter, tror NHO-sjefen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Erkjenner kritikk

Administrerende direktør Kristin Skogen Lund i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) kjenner igjen kritikken.

Nylig kom hun hjem fra besøk i Kina, hvor hun blant annet snakket med studenter på Handelshøyskolen BIs samarbeidsuniversitet Fudan i Shanghai. Her hørte Skogen Lund om lignende erfaringer.

- Jeg tror en del av kritikken er berettiget. Det handler nok om at handelen mellom Norge og Kina har vært nede, men jeg venter at det vil snu. Fremover tror jeg det blir stort aktivitetsnivå, sier NHO-sjefen.

Dette er en mulighet norsk næringsliv bør ruste seg for:

- Jeg vil benytte anledningen til å oppfordre norske bedrifter til å bli mer oppmerksomme og bevisste på de enorme markedsmulighetene som åpner seg. Derfor bør de tenkte strategisk og tiltrekke seg denne type kompetansen, sier Skogen Lund.

Mange muligheter

Hun har også en oppfordring til norske studenter.

- Det er mye som avgjør om du får en jobb, ikke bare språk. Det er viktig å kombinere kinesisk språk- og kulturkunnskaper med annen kompetanse, forklarer hun.

Teknologi og ingeniørfag, økonomi og internasjonale rettsstudier er noen eksempler.

At norske arbeidsgivere ansetter kinesere som kan snakke engelsk, fremfor nordmenn, tror hun kan stemme.

- Men da tenker jeg norske studenter må ha selvtillit og ambisjoner. Gå inn med holdning om at «dette er riktig». Du kan også skape din egen arbeidsplass, da vil det være et kjempefortrinn å kunne et språk som kan gi innpass i et marked med muligheter, sier Skogen Lund.

Hun minner om at dagens studenter skal jobbe i mange tiår fremover.

- Jeg er overbevist om at Kina vil være viktig fremover, presiserer hun.

Talent Kina Talent Høyere utdanning Skole Karriere Utdannelse
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Mest sett på DNtv nå

Debatt 

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige årsaker sletter vi også poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør