Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

Studenter leser på BI i Oslo. Foto: Ida von Hanno Bast
Studenter leser på BI i Oslo. Foto: Ida von Hanno Bast les mer

Utdannelse

Fem grafer som viser hvordan det står til i norsk høyere utdannelse

Én av dem har stått på stedet hvil i en årrekke. – Det er uheldig og kostbart, sier kunnskapsministeren.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Tirsdag presenterte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen den årlige tilstandsrapporten for høyere utdannelse. Den viser blant annet at antall studenter i Norge fortsatt øker og nå har passert 250.000.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen under NHH-Symposiet i Bergen i mars. Foto: Eivind Senneset

I tillegg blir utdannelsen mer internasjonal: flere nordmenn reiser ut og flere utlendinger kommer hit for å studere.

Men ett tall står på stedet hvil. Det er fortsatt bare fire av ti som fullfører bachelorgraden på normert tid, som er tre år. Tallet har vært stabilt lavt i en årrekke.

– Det er uheldig ettersom det binder ressurser ved institusjonene, og er kostbart for den enkelte. Et år ekstra betyr i de fleste tilfeller både et ekstra år med studielån, og et år med tapt arbeidsinntekt, sier Røe Isaksen i en pressemelding.

Her er fem grafer som sier noe om tilstanden i norsk høyere utdannelse:

1. Fortsatt studiesinker

Rapporten viser at flere fullfører mastergraden på to år enn tidligere. 44 prosent av dem som startet på en mastergrad i 2014 fullførte to år senere, mot 40 prosent av forrige masterkull.

Bachelornivå er det derimot ingen bedring: Det er fortsatt 60 prosent som ikke fullfører utdannelsen i tide. I 2016 fullførte 38 prosent av bachelorstudentene på normert tid, mot 39 prosent av forrige kull.

Etter fire år, ett år mer enn normert tid, har rundt halvparten fullført studiet. Resten har byttet utdannelse, falt fra eller studerer fortsatt.

2. Studerer på engelsk

Antallet engelskspråklige emner ved norske universiteter og høyskoler har økt kraftig de siste årene, ifølge rapporten. Andelen emner som undervises på et annet språk enn norsk har økt fra 10 til 20 prosent på ti år.

3. Flere utlendinger studerer i Norge

Undervisning på engelsk – og tilbudet om gratis utdannelse – lokker flere utlendinger til Norge for å studere. I 2016 økt antall innreisende utvekslingsstudenter med 11 prosent, til nesten 8500 studenter. Halvparten av disse valgte NTNU, Universitetet i Bergen eller Universitetet i Oslo, ifølge rapporten.

4. Mange gode karakterer

42 prosent av karakterene som ble gitt ved norske studiesteder i 2016 var toppkarakterene A eller B, mens åtte prosent var strykkarakter (F). Karakterfordelingen varierer mellom institusjonene og fagområdene.

5. Store forskjeller i tidsbruk

En annen ting som varierer stort mellom institusjonene og fagområdene er hvor mye tid studentene selv rapporterer at de bruker på faglige aktiviteter i uken. Tannlegestudentene, de utøvende kunststudentene og studentene ved Norges Handelshøyskole bruker mest tid, ifølge Studiebarometeret. I den andre enden av skalaen finner vi språk, pedagogikk, antropologi og sosiologi, viser rapporten.

I snitt oppgir norske studenter å bruke 35,4 timer i uken på studier. Det er en halvtime mer enn undersøkelsen viste året før.(Vilkår)

Talent Student Torbjørn Røe Isaksen NTNU Kunnskapsdepartementet Universitetet i Bergen Utdannelse
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.