Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Stanford-professor Jo Boaler (i lyseblå jakke) og Brynjulf Owren, leder av Norsk Matematikk råd, på seminaret på Oslo katedralskole mandag. Foto: Aleksander Nordahl
Stanford-professor Jo Boaler (i lyseblå jakke) og Brynjulf Owren, leder av Norsk Matematikk råd, på seminaret på Oslo katedralskole mandag. Foto: Aleksander Nordahl les mer

Utdannelse

Professor: Slik kan du skape deg «mattehjerne»

Glem myten om at «mattehjerne» er noe du blir født med. Professor Jo Boaler ved Stanford-universitetet vet hvordan du kan bli bedre i matematikk.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Mange har et «ødelagt» forhold til matte, men dette er mulig å endre på, uttalte professor Jo Boaler ved Stanford University da hun besøkte Oslo katedralskole mandag.

Hun ville knuse mattemyter i sitt innlegg under Holmboesymposiet og startet med den kanskje mest utbredte: 

At «mattehjerne» er noe du blir født med og som du enten har eller ikke har.

Forskning som er utført på «genihjerner», viser at disse har bedre kommunikasjon – eller høyere aktivitet mellom hjernecellene sine, sammenlignet med hjernecellene til «vanlige» hjerner.

Dette er noe du kan trene opp, ifølge Boaler.

– Hjernen består av over 100 milliarder celler og er det organet i kroppen som er enklest å endre. Når du lærer en ny teori eller idé innen matematikk, er det tre ting som skjer i hjernen, forklarer professoren:

– Forbindelsen mellom hjernecellene blir endret, forsterket eller koblet sammen, sier hun.

Med andre betyr det at desto mer du jobber med matte, desto bedre vil hjernen løse matematiske urfordringer fordi kommunikasjonen mellom cellene blir mer effektiv.

Samme hjernefunksjon

Boaler trakk frem en studie fra 2015 som undersøkte hjerneaktiviteten til skoleelever mellom syv og ni år. Halvparten av disse hadde vansker med å tilegne seg nye matematikk-kunnskaper, mens den andre halvdelen ikke hadde slike utfordringer.

– Forskerne jobbet med barna i begge gruppene gjennom åtte uker og underviste dem i matematikk. På slutten av perioden så de at alle barna oppnådde de samme resultatene og hadde eksakt samme hjernefunksjon. Dette er ett av mange eksempler på at hjernen endres gjennom aktivitet, sier Stanford-professoren.

Hun avviser at to geniforeldre må til for å skape «genibarn».

– Alle studenter har potensial til å studere matematikk på et nivå med de rette læringsmetodene og tilbakemeldingene, mener Boaler.

De beste tenker annerledes

For å bli bedre i matte, må du tro at du kan klare å bli det. Hva du tenker om læring, er avgjørende for hvor god du blir i matematikk, ifølge professoren.

– Noen tror at de kan lære alt, mens andre tror intelligens og evnen til å lære er noe fastsatt. Den av de to måtene du tenker på, spiller inn på matteprestasjonene. Det er veldig viktig å tro at du kan lære deg alt. Vi vet at gutter oftere enn jenter tenker slik, sier Boaler.

Resultatene fra den internasjonale skoleundersøkelsen TIMSS, viste i fjor at Norge havner langt nede på listen over andelen elever som velger spesialisering innen matematikk. Av de få som velger dette, er 62 prosent gutter og 38 prosent jenter. Dette til tross for at jenter tradisjonelt sett har gjort det bedre enn guttene i skolen.

Den skjeve kjønnsfordelingen i matteundervisningen handler om feilslåtte undervisningsmetoder, ifølge Boaler.

– Vi vet at gutter og jenters potensial og oppnåelse i matematikk er den samme. Men i mange klasserom benyttes veldig tradisjonelle læringsmetoder med tavleundervisning, og det blir særlig jenter satt ut av. Når vi lærer matte på en mer «åpen» måte, for eksempel i form av diskusjon og prosjekter, ser vi at like mange jenter som gutter deltar i undervisningen. Vi har mye forskning som forteller oss hva som fungerer, men vi gjør det ikke i klasserommene, sier Boaler til DN.

Kjersti Wæge, leder Matematikksenteret Prisutdelinger innen matematikk og foredrag på Oslo Katedralskole Foto: Aleksander Nordahl

Guttene har mer selvtillit

Leder for matematikksenteret, Kjersti Wæge, tror at flere gutter velger realfag og matematikk fordi de rett og slett har bedre selvtillit enn jentene.

Hun mener det er viktig å få foreldrene på banen og sørge for at de ikke viderefører en negativ innstilling til faget.

– Holdningene deres er viktige. Mange foreldre har dårlig erfaring med matematikk og synes det er skummelt – for de har ikke lykkes i det selv. Da er det lett å si til ungene at «dette er vanskelig» eller at «det ikke er så farlig om du ikke får det til – for det gjorde ikke jeg og jeg klarte meg bra», forklarer Wæge. 

Professor Boaler har sett at foreldre regelrett reduserer barnas prestasjoner ved å si dette.

– Særlig når mødre sier til døtrene sine at de selv ikke var noe gode i matematikk, så faller jentenes prestasjoner umiddelbart.

– Hva kan elever gjøre for å bli bedre i matte?

– Kulturen nå er at det å være dyktig handler om å regne flest mulige oppgaver på kortest mulig tid. Det er en misforståelse. Det blir overfladisk læring. Du får riktig svar, men du er ikke helt sikker på hva du har gjort. Når du da får en oppgave som er litt annerledes enn du er vant til, vil du ikke få den til. Elever bør heller være bevisste på å forsøke å regne ut noe på ulike måter, og bruke tid underveis og etterpå på å tenke gjennom hvordan de har jobbet, mener Wæge.

Talent Matematikk Norsk matematikkråd Skole Forskning Utdannelse
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.