Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Kunnskapsdepartementet krevde at Westerdals tilbakebetalte nesten 85 millioner kroner, men har inngått forlik på omtrent halvparten.  Foto: Øyvind Elvsborg
Kunnskapsdepartementet krevde at Westerdals tilbakebetalte nesten 85 millioner kroner, men har inngått forlik på omtrent halvparten.  Foto: Øyvind Elvsborg les mer

Utdannelse

Westerdals betaler 42 millioner kroner til Kunnskapsdepartementet

Privatskolen har inngått forlik med staten og betaler tilbake penger den har fått i statsstøtte.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Kunnskapsdepartementet har krevd at privatskolen Westerdals betaler tilbake nesten 85 millioner kroner som den har fått i statsstøtte. 

Dette er saken

  • Westerdals Oslo Act ble opprettet i 2014 da tre privatskoler fusjonerte: Westerdals School of Communications, NITH og NISS.
  • Skolen var frem til mars i år eid av konsernet Anthon B Nilsen, som eies av Peder og Nicolai Løvenskiold og Reidar og Gunnar Holsts legat.
  • DN fortalte høsten 2015 om hvordan skolens eiere flyttet over 100 millioner kroner fra skolene til morselskapet i forbindelse med fusjonen, til tross for forbud mot utbytte.
  • DN avdekket også at skolen drev en film- og tv-linje i årevis uten godkjennelse, men likevel mottok statsstøtte fordi elevene ble rapportert feil til myndighetene.
  • Kunnskapsdepartementet krevde tilbake 85 millioner kroner som ble gitt i stats- og studiestøtte i forbindelse med film- og tv-linjen samt to andre linjer som ble drevet på samme måte. Etter et forlik betalte Westerdals tilbake 42 millioner kroner.
  • Økokrim siktet Westerdals for bedrageri i mai i fjor. Siktelsen er nå henlagt. 
  • Privatskolen krevde også mer skolepenger fra elevene enn regelverket tillot i perioden 2002 til 2012. Over 800 elever godtok forlik og fikk totalt 28,5 millioner av skolen. 500 saksøker skolen og krever over 30 millioner kroner.
  • Anthon B Nilsen solgte Westerdals til Høyskolen Kristiania for 85 millioner kroner i mars i år. Privatskolekonsernet uttalte at det heller vil konsentrere seg virksomheter man kan ta utbytte fra.
Vis mer

Nå har partene inngått et forlik som innebærer at staten får tilbake halvparten av det opprinnelige kravet: Westerdals Høyskole – Oslo School of Arts, Communication and Technology as (WOACT) betaler tilbake 42 millioner kroner til Kunnskapsdepartementet (KD).

Dette er penger skolen fikk til å drive linjer som ikke hadde formell godkjennelse, og som departementet mener er uberettiget statsstøtte. 

– Forholdene ligger tilbake i tid, og jeg mener WOACT på en konstruktiv måte har vist vilje til å rydde opp i tidligere forhold. Det har vært uenighet om kravene KD har fremsatt, og et forlik er den beste løsningen for begge parter. Nå ser vi fremover, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding fredag.

Det var DN som i 2015 avdekket hvordan elever ved den ikke godkjente film- og tv-linjen på Westerdals i årevis ble rapportert inn til myndighetene som elever ved den godkjente tekstforfatterlinjen. Dermed fikk privatskolen likevel penger over statsbudsjettet. En utdannelse må nemlig ha godkjennelse fra myndighetene for å motta statstilskudd. Elevene fikk også studie- og skolepengestøtte fra Lånekassen.

I ettertid er det kommet frem at flere andre linjer ble drevet på samme måte. 

Skolen har tidligere nektet å godta Kunnskapsdepartementets krav om tilbakebetaling – og varslet i stedet i fjor høst at den vil saksøke departementet for å prøve kravene rettslig.

I mellomtiden har imidlertid skolen fått nye eiere: Anthon B Nilsen Skoledrift, som eies av brødrene Nicolai og Peder Løvenskiold og Reidar og Gunnar Holsts legat, solgte denne våren Westerdals til Høyskolen Kristiania, som eies av Ernst G. Mortensens Stiftelse, for 85 millioner kroner.

– Nå har vi lagt dette bak oss og kan konsentrere oss om fremtiden og videreutvikling av det nye ekteskapet. Høyskolen Kristiania er glade for å være en del av løsningen for alle partner, sier administrerende direktør ved Høyskolen Kristiania, Solfrid Lind, til DN.

– Betyr forliket at dere er enige i at Westerdals har fått statsstøtte dere ikke skulle hatt?

– Det betyr at vi sammen med Kunnskapsdepartementet har sett at det er fornuftig å legge disse to sakene bak oss og gå fremover og vie oppmerksomheten til å bygge den nye høyskolen. I dette har vi ikke diskutert skyld/ikke skyld. Vi har forhandlet om et forlik på 42 millioner kroner, sier Lind.

– Disse sakene har vært en stor belastning for Westerdals Oslo ACT i lang tid. Vi er veldig fornøyde med å legge dem bak oss, legger Westerdals-rektor Tine Widerøe til. 

– Var dette noe du foreslo for de tidligere eierne også? 

– Min viktigste oppgave har vært å bidra til å rydde opp. Jeg har hele tiden hatt et håp om å komme i dialog med departementet. Vi har også vært veldig åpne med dem når det gjelder disse sakene etter at jeg begynte, sier Widerøe, som begynte som rektor ved skolen i mars i fjor.

Høyskolen Kristiania startet forhandlingene om å kjøpe Westerdals i fjor høst.

– Det er ikke tvil om at det har vært fordelaktig med nye eiere som ikke er en del av den tidligere historien. Vi har kunnet starte med blanke ark og har ikke tidligere vært involvert i tvistene. Dette var vi også helt åpne på i prosessen da vi forhandlet om å kjøpe Westerdals-aksjene: Vår ambisjon har vært å forhandle frem et forlik, sier Lind.

Etterforskes og saksøkes

Selv om Westerdals har inngått forlik med Kunnskapsdepartementet henger to saker fortsatt over privatskolen.

Westerdals er siktet for bedrageri av Økokrim. Førstestatsadvokat Trude Stanghelle opplyser til DN at de blant annet har hatt to avhør i saken denne uken.

– Status i saken er at vi fortsatt etterforsker. Vi håper å bli ferdige med etterforskningen i løpet av noen måneder, men nye opplysninger, for eksempel fra avhør, kan gjøre at vi trenger å gjennomføre nye etterforskningsskritt, sier Stanghelle til DN.

Skolen har dessuten en rettssak mot tidligere studenter i vente.

DN skrev i mars i fjor at Westerdals tok høyere skolepenger fra studentene enn loven tillot i årene 2002 til 2012. I fjor sommer inngikk skolen forlik med mange av studentene og utbetalte til sammen 28,5 millioner kroner. Men rundt 500 tidligere studenter går til sak mot skolen og krever over 30 millioner kroner. Saken er berammet i august. 

Westerdals-rektor Tine Widerøe sier de ikke vil gjøre et nytt forsøk på å inngå forlik med disse. 

– Som kjent ble det inngått forlik med rundt 850 tidligere elever i fjor sommer. Den gruppen som ikke aksepterte forliket har valgt å kjøre saken videre. Det er deres valg at den saken kommer opp, sier Widerøe.

I tidligere Westerdals-eier Anthon B Nilsens årsrapport for 2016 blir kravene fra departementet og tidligere studenter omtalt. Her står det at det er «høy usikkerhet» rundt kravene, men at det likevel «basert på et forsiktighetsprinsipp» er satt av 56,5 millioner kroner til disse.

– Så minus de 42 millionene har dere 14 millioner kroner igjen til de tidligere studentene som går til sak og krever 30 millioner?

– Det aller viktigste for oss er å bruke midler på dagens studenter så de får den beste utdannelsen. Vi kjemper for hver krone på deres vegne, det er det vi ønsker å bruke disse midlene på, sier Widerøe.

Høyskolen Kristianias kjøp av WOACT har foreløpig ikke resultert i store endringer, men de to høyskolene planlegger å slå seg sammen.

– Forliket nå er en veldig god start på samarbeidet. Det har vært en stor påkjenning for skolen og jeg må få takke våre studenter og ansatte for tålmodigheten i prosessen vi har vært i, sier Widerøe.

Talent Westerdals Kunnskapsdepartementet Torbjørn Røe Isaksen Nicolai Løvenskiold Peder Løvenskiold Utdannelse
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.