– Tar jeg kontakt med Telenor i Serbia eller Montenegro gjør det noe med stemningen at jeg kan språket. Det er også lettere å skaffe seg nettverk når du kjenner kulturen og språket, sier Amira Delnezirovic (28).

Hun kaller seg en «god gammeldags kvoteflyktning» og kom fra Bosnia da hun var 16 år gammel.

Nå har hun en sønn på åtte år, mastergrad i ledelse, snakker tre språk og tror dette er en klar fordel i arbeidslivet.

– Det er nyttig når du kommer inn i store konsern der flere kulturer møtes. Du kommer raskere inn i arbeidsmiljøet når du fra før er vant til å forstå ulike kulturer og skikk og bruk, sier Delnezirovic.

Attraktiv kompetanse
Onsdag deler norske bedrifter ut tilsammen en million kroner for å sikre seg studenter med flerkulturell kompetanse.

Det er sjette gang næringslivet finansierer Alarga-stipendet der søkerne må være masterstudenter, ha gode karakterer, snakke minst tre språk og dokumentere flerkulturell kompetanse.

Vinnerne får 100.000 kroner hver, sommerjobb, mentor og må skrive masteroppgave hos bedriften som betaler.

– Hvorfor trenger disse et stipend?

– Det er ikke et stipend som belønner dem, men et stipend som gir norsk næringsliv en mulighet til å synliggjøre seg som en attraktiv arbeidsplass. Jeg tror mange undervurderer kampen om talent fremover, sier Alarga-grunnlegger Dilek Ayhan.

Da Amira Delnezirovic fikk stipendet i 2008 ble hun koblet opp mot Telenor hvor hun i dag jobber med HR.

Får deltidsjobber
Også økonomistudent Bing Zhao (24) har hatt fordeler av sin familiebakgrunn. Bergensdialekten røper ingenting, men hun flyttet til Norge fra Kina som fireåring og snakker flytende mandarin. Så langt har hun landet tre deltidsjobber på grunn av det.

– For min del har bakgrunnen vært en fordel. Jeg har alltid drømt om å jobbe internasjonalt og utnytte den kinesiske kompetansen min, og har fått mulighet til å gjøre det allerede som student, sier Zhao, som fikk Alarga-stipendet ifjor.

Hun ble da koblet til DNB og skal denne sommeren blant annet jobbe for banken fra Shanghai. Tidligere har hun hatt Kina-relaterte jobber for papirprodusenten Borregaard og for verdensutstillingen EXPO 2010 i Shanghai.

Doblet søkertallet
– Hvordan snur man bakgrunnen til sin fordel?

– Det handler om å tilpasse seg den nye kulturen, mange blir litt «lost» og prøver å glemme seg selv og bli helt lik alle andre. Men du er ikke som alle andre, og skal heller ikke prøve å benekte det du kommer fra. Det er en fordel og du kan vri det til noe positivt. Flere jeg kjenner sliter med å finne identiteten sin, og prøver å bli enten eller, sier Zhao.

Fra Nigeria som 16-åring
Oliver Osazee Imafidon (28) nikker fra den andre siden av bordet. Han kom til Norge fra Nigeria som tenåring, og er utdannet sivilingeniør fra NTNU.

– Du må ta det beste fra begge verdener. Når du kommer som 16-åring til et nytt system er du fremdeles formbar, samtidig som du har alle egenskapene med deg fra ditt forrige hjem. Du må uansett skaffe deg kompetansen, men da har du også det lille ekstra, sier han.

– Som det å kunne andre språk?

– Ja, men ikke bare det. Litt av bakgrunnen til at jeg gikk inn i denne bransjen er fordi jeg vet det er mye olje i Nigeria. Derfor tenker jeg det kan ligge muligheter for meg der en gang i fremtiden siden jeg nå både har kompetansen og kjenner kulturen der, sier Imafidion, tidligere Alarga-stipendiat og nå ansatt hos Aker Solutions.

Doble mastergrader
I år har Alarga fått rekordmange søkere, en økning på 43 prosent siden ifjor. I søkermassen er blant annet Jon Ceccaroli Syvertsen (26) fra Ullevål i Oslo, utdannet jurist. Nå er han i gang med en mastergrad i finans og strategi ved «Jonas Gahr Støre»-skolen Sciences Po i Paris.

– Jeg håper Alarga kan gjøre det enklere for meg som jurist å få kontakt med et konsern, sier Ceccaroli Syvertsen, som har lært flytende fransk av sin franske far.

Med doble mastergrader og fødested Norge er Ceccaroli et godt eksempel på den jevne Alarga-kandidat.

De tidligere vinnerne kan skilte med prestisjetunge internship og anerkjente studiesteder. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er heller ingen sjelden art i akademia, en fersk rapport fra Kunnskapsdepartementet viser at denne gruppen vokser og utgjorde 11 prosent i 2010. Den mest populære retningen blant denne studentgruppen er naturvitenskapelige fag.

  – Det kan virke litt urettferdig at man kvalifiseres «kun» ved å ha en utenlandsk forelder?

– Det er en misforståelse rundt det. Vi gir ikke stipend til folks bakgrunn, men til faglig dyktige studenter med merkompetanse på andre kulturer og språk. Derfor kan man fra i år av også søke om stipendet som en etnisk nordmann, så lenge man kan dokumentere interkulturell kompetanse, sier Dilek Ayhan i Alarga.

"Typisk flink innvandrer"
Rundt bordet er de nominerte, tidligere vinnerne og stipendiatene like lite interessert i å underbygge bildet av den «den flinke innvandreren» som å snakke om flerkulturelle utfordringer. På spørsmål om utfordringer, svarer Imafidion endog at valgmulighetene kan være det tøffeste for de unge i dag.

– Det vanskelige er at folk og samfunnet generelt er lite ambisiøse, alt blir servert på sølvfat og det er vanskelig å vite hva man skal velge. Mye kommer gratis og det er lett å nøye seg med det man har, Jeg skjønner det godt, det er ingen enkel greie å finne ut hva man vil bli, sier han.

Amira Delnezirovic mener at det å gjøre karriere henger mer sammen med miljø og det mentale enn med etnisitet og kulturell bakgrunn.

– Enten man er norsk eller har et navn som ikke ser ut i måneskinn vil man alltid finne en grunn til å ikke klare det. Vi snakker alltid om utfordringer, vi må heller snakke om muligheter! Se på oss, vi er her, vi har klart det, da kan du også! Snakk positivt, kultur er bra, det er en «asset», «just do it», avslutter hun på inn- og utpust.



Tidligere stipendiater om flerkultur:

Waseem Shad (27)
 Assosicate hos Norvestor Equity AS. Har master i finans fra Cass business school, og snakker norsk, engelsk, urdu, hindi. Har bl.a. vært butikksjef hos Rimi og kommunestyrerepresentant for AP i Bærum kommune. Stipendiat i 2007.

Shad er født og oppvokst i Bærum, men har foreldre fra Pakistan og snakker flytende urdu. Det fikk han bruk for da han som Alarga-stipendiat ble plassert hos Telenor og skrev masteroppgave om virksomheten deres i Pakistan.

– Det var ingen tvil om at jeg kom mer under huden på dem som var der, og så og hørte ting folk i Norge ikke så. Det skyldes nok kulturaspektet, språket og det at man tolker ting litt annerledes om man har den kulturelle bakgrunnen, sier Shad som nå jobber med oppkjøp og porteføljer hos private equity-selskapet Norvestor.

Han tror flerkulturell bakgrunn er viktigere enn noensinne i næringslivet.

-Alarga-stipendet setter ikke fokus på «minoritetsbakgrunn» men på kulturell kompetanse. Selv om de fleste har begynt å åpne øynene for at det kan være nyttig å hente ingeniører fra andre land, har det vært lite fokus på hvilke fordeler man får ved å ha en god kulturell miks. Blant annet så jeg Tine reklamerte for melk ved å bruke en asiatisk familie som drakk melk ... men mange asiatere har jo laktoseintoleranse! Det er slike ting man fort ikke ser når man ikke har med seg det kulturelle aspektet.


Anna Karolina Orleanski (26)
 Trainee i Statkraft, har master i økonomi og administrasjon fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), snakker norsk, polsk og engelsk. Har blant annet vært aktiv elitesvømmer. Stipendiat i 2008.

– Jeg har fått et kjempenettverk både blant de andre stipendiatene og bedriftene, sier Orleanski.

Hun jobbet hos Orkla som stipendiat, men havnet hos Statkraft, en annen Alarga-bedrift etter studiene.

– Trenger man fremdeles dette stipendet?

– Ja, det tror jeg. Stipendiatene er flinke folk som sikkert ikke hadde hatt noe problem med å få jobb uansett, men det å markedsføre interkulturell kompetanse og nytten av det er viktig, sier Orleanski.



Javad Mushtaq (23)

 Masterstudent på BI. Snakker urdu, punjabi, fransk og engelsk, og ble kåret til årets økonomistudent i 2010. Samme sommer ble han valgt UIT av Fulbright til å delta på sommerskole for «Outstanding european students» i USA. Stipendiat i 2010.

Mushtaq er en av de med fyldige CV-er som fikk stipendet i 2010.

– Trenger man et stipend som går til de som allerede har sterke CV-er?

– Ja, fordi det et nettverk og fremmer positive historier om de som gjør noe bra og som har flerkulturell bakgrunn. Når du tenker på det som et stipend kan det i og for seg virke litt diskriminerende, men i bunn og grunn er det jo en ordning som tilby flerkulturell kompetanse til norske og internasjonale bedrifter, sier Mushtaq.

Han er født i Halden og har røttene sine i Pakistan.

– Er det en fordel å ha flerkulturell bakgrunn i arbeidslivet?

– Det varierer. I en internasjonal bedrift er det en fordel, men samtidig føler jeg at med mine to bakgrunner kanskje har et bredere perspektiv på saker og ting enn en som kun har én kultur, sier Mushtaq.



Les også:

To mastere og en doktorgrad før fylte 28

Rekordmange utlendinger ved norske universiteter

Fra student til statsborger (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.