En amerikansk studie utført med over 3.000 barn i Singapore som respondenter tyder på at barn som kan betegnes som dataspillavhengige har økt fare for å utvikle angst, depresjon, sosial isolering og få dårlige karakterer på skolen, skriver Bloomberg News.
Undersøkelse konkluderer med at rundt ni prosent av barna bruker så mange timer foran skjermen at de kan betegnes som patologiske spillere. De som blir definert som spilleavhengig i undersøkelsen spiller i snitt 31 timer hver uke, mens barna som ikke regnes som avhengig spiller i snitt 19 timer, skriver fagtidsskriftet Pediatrics, som har publisert undersøkelsen.
Spillerne defineres som spilleavhengige når spillingen deres går ut over hverdagen deres, og adferden deres blir beskrevet som lik den folk som er avhengig av pengespill utviser.
Undersøkelsen konkluderer med at spillingen ikke bare er et resultat av allerede utviklet depresjon, angst og sosial fobi, men at spillingen faktisk forårsaker og øker disse lidelsene.
- Selv om barn som er deprimerte trekker seg unna og hengir seg til dataspill, så øker spillingen depresjonen, står det i undersøkelsen.
Psykolog Douglas A. Gentile ved Iowa State University står bak forskningen, og allerede før den ble publisert gikk Entertainment Software Association (ESA) ut og kritiserte funnene.
Får kritikk før publisering
Spillidustriens organisasjon mener undersøkelsen er beheftet med feil og de kritiserer metodene som forskerne har benyttet. I tillegg mener spillprodusentene at Gentile i en årrekke har vist seg som en motstander av dataspill.
Gentile forsvarer naturlig nok sin egen forskning. Han mener det er en feilslutning å tro at han mener det er noe galt med spillene. Han fremholder at han derimot mener det er noe galt med spillerne, og at det er det studien bekrefter.
- Jeg mener studien viser at vi kan ikke ignorere måten barna spiller på som om det er uviktig og at det eneste viktige er depresjonene, sier han til GameSpot.com og fortsetter:
- Når du tar det barnet med til en terapeut for å få hjelp, så kan du prøve å medisinere depresjonen og jobbe med den sosiale angsten og fobiene. Men om barnet drar hjem og fortsatt bruker 40 timer i uken på å spille spill, så får de ikke erf#229 med andre barn, de gjør ikke leksene sine og de fortsetter å gjøre ting som gjør det vanskeligere å behandle de andre problemene, utdyper forskeren.
- Minner om narkomani
Forskning på dataspillavhengighet tar normalt utgangspunkt i den forskningen som finnes på pengespillavhengige. Dette fordi man mener det er mange likheter mellom de to. Gentile mener i tillegg at han har avdekket at dataspillavhengighet kan minne om rusavhengighet.
- Når du spiller spill så endrer biokjemien din seg, sier Gentile som sier at disse endringene minner om hva som skjer i hjernen når man tar kokain.
- Hjernen din frigir dopamin. Den adrenalinstrømmen du føler når du spiller voldelige spill, er virkelig adrenalin, forklarer Gentile, som mener at man utvikler toleranse de forskjellige stresshormonene hjernen produserer.
- Da trenger du stadig nye spill for å nå det samme nivået av spenning. Og det minner veldig mye om hvordan det er å være rusavhengig, konkluderer han.
Må finne balansen
Han mener at avhengighet av dataspill kan sees på som en impulskontroll-lidelse, men han anerkjenner at det er mange som er uenige med han i det.
- Du vet at du burde gjort leksene dine, men du klarer ikke å slutte å spille. Du vet at du må gå å legge deg, men du må bare klare ett nivå til. Det man må endre er ikke spillene. Det er spillerne som må forandre seg, de må gjenvinne balansen, sier forskeren.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.