I disse dager diskuterer Høyre om de skal gi Arbeiderpartiet nødvendig støtte for å gjennomføre det omstridte datalagringsdirektivet. Direktivet vil pålegge teleoperatørene å lagre alle trafikkdata om sine brukere i mellom seks og 24 måneder. Regjeringen har lagt frem et forslag som begge Arbeiderpartiets regjeringspartnere er imot, og som heller ikke finner støtte i andre partier. Dermed faller forslaget uten støtte fra flesteparten av Høyres representanter.
- Hvis Erna Solberg med støtte av noen kolleger stemmer dette gjennom, må jeg si at jeg blir svært skuffet, sier Georg Apenes, profilert høyremann og tidligere direktør i Datatilsynet.
Apenes mener man forsøker å presse saken gjennom med et ”parlamentarisk skojern” – det må lirkes gjennom med minst mulig margin.
- Det er forunderlig at Høyre vil være det skojernet, sier Apenes.
Hvis forslaget faktisk går igjennom med Arbeiderpartiet og Høyres stemmer vil det få konsekvenser for Apenes partitilhørighet.
- Da er jeg ferdig med det partiet. Dette er den viktigste og mest negative saken jeg hadde som direktør i Datatilsynet, sier Apenes, som før han begynte i Datatilsynet satt tre perioder på Stortinget for Høyre.
Overvåking skal begrunnes i en konkret mistanke, Georg Apenes
Grunnlovsstridig?
Han reagerer både på innholdet i det omstridte direktivet, og måten man prøver å få det gjennom på. For i store saker har man tradisjon for å søke bred politisk enighet, og dette er en stor sak, mener han. Et paradigmeskifte innen overvåking.
- Staten kommanderer teleleverandørene til å overvåke absolutt alt av teletrafikk, sier Apenes, som mener et slikt grep er så dyptgripende at det normalt krever mer et minimalt flertall.
Han mener forslaget rent juridisk ikke burde vært mulig å tvinge igjennom med simpelt flertall i Stortinget.
- Det burde en grunnlovsendring til, sier han, og viser til grunnlovens paragraf 102 og en artikkel av jussprofessor ved universitetet i Bergen, Erling Johannes Husabø.
- Essensen er at man ikke har anledning til å ransake hus uten en kvalifisert misanke om at det foreligger noe kriminelt. Husabø argumenterer godt for at dette vil være en form for husransakelse, sier Apenes.
Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde. Grunnlovens paragraf 102
- Dette er et salgstriks
Apenes viser til at man gjennom overvåking av digital kommunikasjon vil kunne vite svært mye om hva folk gjør og tenker. Datalagringsdirektivet skal gjelde alle, uansett om det foreligger en konkret mistanke om noe kriminelt eller ikke.
- Men man må jo ha rettens godkjenning for å hente ut dataene?
- Man kan heve og senke en terskel for hva som skal til for å få en rettsordre, parerer Apenes.
Han reagerer også på at tilhengerne av direktivet sier det vil skape orden i systemet og på mange måter heve terskelen for å hente ut informasjon.
- Dette er et salgstriks. Dette burde de ordnet i dag, uten noe datalagringsdirektiv, sier Apenes.
Ekko fra øst
Apenes mener datalagringsdirektivet har paralleller til regimer vi ikke liker å sammenligne oss med.
- I Øst-Tyskland hadde de et skrivemaskinregister. Uansett hva du skulle med skrivemaskinen tok de skriveprøver så de kunne kjenne igjen hvem som hadde skrevet det hvis de kom over noe opprørsk. Vil vi ha det slik? spør han.
Apenes mener skrivemaskinregisteret ”til forveksling” likner det man nå er i ferd med å innføre i Norge.
- Jeg vil ikke leve i et land der politiet har myndighet til å kreve kunnskap om min bruk av telefonen, og tanken på at advokater, sjelesørgere eller journalister skal få sin teletrafikk registrert er ikke god, sier han.
Dette er yrker der det er svært viktig at de man snakker med kan forbli anonyme.
Apenes mener overvåkingen har gått svært langt allerede. Norske myndigheter vet svært mye om sine innbyggere.
- Jeg er ikke blant dem som mener vi er på vei inn i et overvåkingssamfunn, jeg mener at vi allerede er der, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.