Når du bruker telefonen eller internett skal din tjenesteleverandør i fremtiden pålegges å lagre informasjon om dette. Det blir konsekvensen av datalagringsdirektivet, som Arbeiderpartiet trolig får innført med støtte fra Høyre.
I Danmark har man allerede innført en lokal versjon av datalagringsdirektivet, og der viser det seg at informasjonsmengden blir langt større enn ventet.
I 2010 loggførte og lagret it- og telebransjen omtrent 550 milliarder tilfeller av teletrafikk i Danmark. Det tilsvarer 100.000 registreringer per innbygger, over 250 per dag. Det viser tall fra Telekommunikasjonsindustrien i Danmark (TI), skriver Berlingske.dk.
Se presentasjonen fra TI her.
Mangedoblet
Før loven ble innført i Danmark var det ventet rundt 15.000 registreringer av hver innbygger per år. Faktisk volum er altså nesten sju ganger høyere enn ventet. Det er ikke så overraskende, mener Ove Skåra, informasjonsdirektør i det norske Datatilsynet.
- Vi i Datatilsynet sitter ikke på tallene for Norge, men som i Danmark er det klart at økningen i antall elektroniske spor som omfattes av direktivet er formidabel, sier Skåra til Dagensit.no.
Han viser til at smarttelefoner var svært lite vanlige da EU vedtok direktivet i 2005-2006. Dagens mobiltelefoner går på nett for å hente epost, nettsider og har applikasjoner som bruker nettilgang.
- Skal smarttelefonen laste ned epost hvert femte minutt, så lagres trafikken hvert femte minutt, sier han og sier økningen først og fremst skyldes smarttelefoner.
Stikkprøver
Danmark innførte lovverket allerede i 2007 og har siden lagret opplysninger om hvem som ringer til hvem, sender meldinger og hvor de gjør det, samt opplysninger om internettoppkoblinger.
Mye av dette ble registrert fra før som fakturagrunnlag, men lagring av internettsesjoner har ført til en stor økning.
I Danmark har man valgt å ta stikkprøver av hver 500. datapakke som sendes, og man lagrer hvilke nettsider som blir besøkt og når. Stikkprøvene innebærer så store volumer at telegiganten TDC alene har rundt 600 millioner registreringer i døgnet. Dette utgjør langt over halvparten av datamengden som registreres, skriver Berlingske.dk.
Disse opplysningene brukes imidlertid relativt sjelden, bare et par hundre ganger i året. Politiet bruker telefonregistrene langt oftere.
Lagring av stikkprøver har man ikke planlagt å innføre i Norge, så trolig vil lagringsvolumet bli mindre her hvis direktivet gjennomføres.
- Danmark har gått videre enn lovforslaget i Norge. Det å sjekke datapakker og hvilke nettsider som er besøkt ligger ikke inne i Norge. Dette går utover det datalagringsdirektivet krever. Danmark krever også datalagring på hotellers internett, noe man ikke legger opp til i Norge, sier Skåra.
Strengere enn andre
- Vi i Danmark har gått lengre enn det man gjør andre steder og det som kreves fra EU, sier Jakob Willer, direktør i TI, som er opptatt av at overvåkingen koster penger, og at regningen havner hos teleoperatørene og brukerne.
I Norge er også teleoperatørene opptatt av regningen, men mange er langt mer bekymret for overvåkingsnivået. Samtlige partier utenom Høyre og Arbeiderpartiet har gått inn for et veto mot forslaget, og internt i Høyre er også motstanden betydelig.
Les også: Høyre åpner for datalagring
- Som å bygge dobbelt garasje for å parkere en sykkel (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.