Det sosiale nettverket Linkedin ble lansert på børsen i USA med et brak - og en dobling av verdien første dag. Selskapets børsnotering ble fulgt av nye prishopp på andre unge nettselskaper, og nye planer om å gå på børs. Mange har nok øynet muligheten for rask gevinst, men kan milliardmøllen for nettselskaper fortsette hvis resten av markedet stuper?
- Lyden du nettopp hørte var børsnoteringsvinduet som ble lukket med et smell, skriver Geoff Yang i Redpoint Ventures på Twitter, en melding som satte i gang en stor diskusjon om fremtiden for nettselskapene.
For mandag falt Linkedin 25 prosent på det meste og endte ned 17 prosent, langt mer enn resten av børsen. Nettradioselskapet Pandora falt også mer enn børsen, og har i likhet med nettsøppel-produsenten Demand Media nå falt mer enn 50 prosent fra toppen i år, skriver Financial Times .
Yang er ikke alene om å snakke om slutten på en periode i dag. Eric Savitz i Forbes snakker om "kratere" for nye børsnoteringer, og Nick Einhorn, analytiker i Renaissance Capital, mener mange kan få problemer etter dette.
- Mindre modne og lønnsomme selskaper kan få større problemer med å gå på børs, sier han til Reuters.
Les mer: - Det er dotcom-vibrasjoner, sa analytiker, da Linkedin gikk opp 109 prosent første dag på børs.
Mye på spill
En rekke unge nettselskaper er på vei mot børs, til heftige priser. Groupon har fått antydninger opp mot 25 milliarder dollar, på tross av at de går med tap og selv tror de vil gjøre det en stund fremover. Deres kloning, Living Social, ventes å hentet en milliard dollar når de går på børs, til en selskapsverdi på rundt 15-20 milliarder dollar. Nettspillprodusenten Zynga har søkt om børsnotering og varslet at de vil hente en milliard dollar.
Zynga vises ofte til som bevis på at dagens selskaper ikke er som dotcom-selskapene som krasjet rundt årtusenskiftet, fordi selskapet hadde overskudd på solide 90,6 millioner dollar i fjor, med omsetning på 597 millioner. Selskapet har tidligere antydet en prising rundt 15-20 milliarder dollar, en pris det likevel vil kreve svært heftig vekst å forsvare.
Facebook må trolig på børs om ikke altfor lenge, ettersom antall eiere nærmer seg den magiske grensen på 500. Prisen har vært antydet å ligge mellom 70 og 100 milliarder dollar. Facebook er blant selskapene som har fått kursen drevet opp av teknologifondet til Marc Andreesen og Ben Horrowitz. Netscape-gründer Andreesen har brukt sitt betydelige kontaktnettverk til å få tak i aksjer i disse selskapene, som ofte har vært svært restriktive med hvem de selger til. Fondet har betalt dyrt for inngangsbilletten, og nå spørs det om de kan høste som forventet.
Andreesen Horrowiz betalte i februar 80 millioner dollar for en andel i Twitter, et selskap som ble priset til 75 millioner dollar i april 2008, ifølge Businessinsider.com. Twitter er også ventet å gå mot børs, og hevdet nylig at de er verdt 8 til 10 milliarder dollar. Deres prisanslag representerer altså en oppgang på drøyt 10.000 prosent på tre år, for et selskap som fremdeles har små inntekter.
Strålende eller møkk?
USA har slitt økonomisk og ”gamle” it-selskaper som Google, Cisco og Apple var lavt priset i forhold til resultatene allerede før de siste fallene. Unge nettbaserte selskaper har derimot virket immune mot allverdens problemer.
Men i det siste er det ikke bare Linkedin som har slitt. Den USA-noterte kinesiske Facebook-kloningen Renren falt nesten 30 prosent på en uke. Liknende fall har rammet den nettbaserte feriehjem-utleieren Homeaway og Zillow, som driver med eiendomsinformasjon på nett.
Linkedin, Zillow og Homeaway er imidlertid fremdeles priset høyere enn da de gikk på børs, og ikke alle tror børsfesten er over.
- Strålende selskaper trenger ikke en het markedsmulighet – det trenger bare møkkaselskapene, skriver venture-kapitalist Bill Gurley i et svar til Geoff Yang i Redpoint Ventures, og viser til Facebook, Yang og Dropbox som eksempler på selskaper som uten problemer kunne gått på børs "i morgen".
Større og bedre
Mange har påpekt likheter mellom dagens opptur for nettselskapene og dotcom-tiden rundt år 2000. Men det finnes også forskjeller. Under dotcom-tiden gikk alt av it-selskaper til himmels, både de gamle, som ikke kunne vente seg noen internett-effekter, og de unge, som knapt hadde skrevet forretningsplanen ferdig.
Nå er det kun de unge selskapene som går opp, og de har i det minste bevist at de kan få mange brukere. Teknologien har blitt langt bedre nå, og brukerne har i mye større grad bredbånd, noe som betyr at tjenestene kan bli bedre og spre seg raskere.
Mange av dotcom-selskapene manglet både brukere og en klar måte å tjene penger på. Nå har en del av selskapene gode inntekter, og noen også solide overskudd, men slett ikke alle.
Både dotcom-selskapene og dagens nettselskaper prises på forventninger til fremtiden, men argumentasjonen er litt annerledes. Rundt år 2000 snakket mange om skalafordeler. Man så for seg globale internettselskaper med små utgifter til lokal representasjon, og enorm markedsmakt innen sine områder. Den nye bølgen baseres til en viss grad på sosiale nettverkseffekter – at brukerne skal bygge seg nettverk på de ulike plattformene og dermed være låst til disse. Dette skal gjøre det mulig å tjene gode penger på en brukermasse som ikke så enkelt lar seg flytte til konkurrenter. Dette gjelder særlig for selskaper som Facebook, Twitter, Linkedin og Airbnb, og i liten grad for Groupon.
Mindre sterk i troen
Fallet hos Linkedin trenger vel og merke ikke være knyttet til manglende tro på disse selskapene. Det kan også knyttes til magre utsikter for rekrutteringsmarkedet, som selskapet er svært avhengig av.
- Det kommer fremdeles til å være sterke ledere innen sosiale medier og mobil som opplever så sterk vekst at sykliske nedkjølinger ikke vil påvirke dem, hevder internett-investor Ryan Jacobs til Financial Times . Han innrømmer likevel at det kan bli tøffere å få like høye priser fremover – og at noen kan ha problemer med emisjoner og børs.
Les også: Steg "bare" 109 prosent første dag
Tre-åringene som er verdt 1.000.000.000 dollar
Har sluppet inn 1,6 millioner fremmede (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.