I 2005 kjøpte det norske selskapet International Technology Alliance det amerikanske selskapet Correlate Technologies Inc. og opprettet Correlate AS. Med på kjøpet fikk Correlate patenter og kildekode knyttet til avansert it-teknologi innenfor filstrukturering, semantisk nettsøk og kunnskapskart.

- Vi regnet med at patentet var noe vi kunne kapitalisere på i tillegg til å bruke det i egne produkter. Å forfølge patentbrytere er en ekstremsport hvor utøvelse er forbeholdt de få som søker store gevinster og kan forskuttere store advokatregninger, trives med negativ eksponering og liker høy risiko for eventuelle motsøksmål. Derfor har det vært stille i 5 år, sier daglig leder Halvor Kalve i Correlate AS til Dagensit.no.

Etter fem år kom det imidlertid en overraskende forespørsel til Correlate.

- Et stort børsnotert amerikansk selskap kontaktet oss og foreslo at vi kunne overdra patentet til dem gjennom et stråselskap. Deretter skulle de forfølge andre selskaper som det kunne tenkes brøt patentet for store summer som vi skulle dele 50/50. De snakket om tosifrede antall millioner dollar, sier Kalve.

Correlate skulle ikke ha annen risiko i prosjektet enn å overdra patentet til et stråselskap.

- De lovte oss «no cure, no pay». Vi skulle ikke betale én krone og ikke tape noe dersom erstatningskravene ikke førte frem, sier Kalve.

Troll på døra
Det amerikanske selskapet er et eksempel på noe som kalles patenttroll. Et patenttroll er et selskap som søker profitt gjennom å kapitalisere på andres patenter. De kjøper og selger patenter og ikke minst saksøker de bedrifter de mener bryter patentene de har rettigheter til.

I dette tilfellet heter trollet Acacia Research Coproration. De er verdsatt til over åtte milliarder kroner på Nasdaq-indeksen i New York. Acacia har 180 porteføljer av patenter i ulike bransjer og nisjer som de håndhever.

Correlate inngikk ikke noen avtale med Acacia, men fikk noe å tenke på.

- Vi fikk nye ideer til hvordan vi kunne forvalte vårt patent. Jeg begynte å kartlegge norske aktører innenfor patentomsetning, og det finnes et miljø for megling og auksjonering av patenter også her hjemme, sier Kalve.

Ingen av de norske aktørene ville imidlertid gi samme lovnader som amerikanerne.

- De ville ikke tilby "no cure, no pay", i hvert fall. Det er kostbart å kapitalisere på patenter og spesielt små, norske selskaper trenger drahjelp fra noen større. De nye aktørene er positive for patenteiere og oppfinnere, sier Kalve.

Uvanlig praksis
Norske patentrådgivere vi har snakket med er ikke vant til denne typen oppsøkende konfliktspekulasjon.

- Det er ikke vanlig å gå så aggressivt ut for å forvalte en immatriell rettighet i Norge. Men samtidig er det et faktum at økende piratkopiering gir mange flere potensielle konflikter enn tidligere for rettighetshaverne, sier advokat og avdelingsleder Kristina Edén Johnsen i Tandbergs Patentkontor.

Tandbergs er rådgivere for rettighetshavere av alle typer immatrielle rettigheter som patenter og varemerker.

- Så å si alle produkter blir piratkopiert i dag, alt fra skokrem til biler. For mange rettighetshavere er dessverre realiteten ofte den at de ikke har ressurser til å følge opp dette selv, sier Johnsen.

Mange nye patenter
Patentilsynet er Norges offentlige instans for behandling og registrering av patentsøknader. De har merket at verden er i endring med tanke på hvordan patenter håndteres og forvaltes.

- Verden er helt klart i endring. Spesielt ser vi at det kommer store mengder nye patenter i Asia. Tradisjonelt har mange asiatiske selskaper lisensiert europeiske og amerikanske patenter, men nå som landene der er i vekst ønsker de å eie egen teknologi i stedet for å kjøpe andres på lisens. Resultatet er at det blir mange flere patenter å forholde seg til for alle parter, sier avdelingsdirektør Otto Scharff i Patenttilsynet.

Han mener patentsystemet må tilpasses globaliseringen av produksjon og varehandel.

- Man må søke om patentbeskyttelse i alle markeder man ønsker det. Det finnes internasjonale systemer for dette, men det er veldig tidkrevende å beskytte seg mange steder i dag. Det diskuteres også i vår bransje om man burde heve listen ytterligere for å få patentbeskyttelse, sier Scharff.

Scharff mener det er vanskelig å se for seg en samkjøring av prosesser for å øke kravene til patenterbarhet. Men enkelte internasjonale grep gjøres for å bedre håndtere det stigende antallet patentsøknader.

- Ett av grepene som gjøres er inngåelse av avtaler mellom ulike lands patentmyndigheter som i større grad betyr å godkjenne patentsøknader som en samarbeidende myndighet, slik at arbeid kan spares. USA og Japan er pådrivere i dette arbeidet, sier Scharff.

Det europeiske patentverket EPO har på sin side gått inn for å utvikle oversettingsprogrammer slik at patenter på ulike språk enkelt kan gjøres tilgjengelig for alle.

Les også: Kald patentkrig i mobilbransjen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.