Norsk Kulturråd har bevilget ni millioner kroner til et prosjekt som skal samle, digitalisere og organisere all norsk videokunst. Det hele startet med en utredning hvor Norsk Kulturråd slo fast at bev#229 og katalogisering av norsk videokunst var høyst tilfeldig.
– Dette prosjektet er viktig. I dag eksisterer det ingen plan, infrastruktur eller ansvarlig institusjon som sikrer systematisk innsamling, bev#229, arkivering og formidling av videokunst i Norge, sier Solveig Øvstebø, rådsmedlem i Norsk kulturråd.
Selv om videokunsten er en relativt moderne kunstform er den like forgjengelig som mer tradisjonelle kunstformer.
– Dette er et problem både når det gjeld tilgang og bev#229 for ettertiden, og store deler av den norske videokunsten gjennom 40 år står i fare for å gå tapt, sier Øvstebø.
Klare til å grave
Produksjonsnettverk for elektronisk kunst (PNEK) er organisasjonen som har fått prosjektlederansvar for innsamlingen. Det er satt av tre år til pilotprosjektet, som skal evalueres i 2014.
– Det blir litt av en gravejobb, men vi har jo et nettverk å begynne med. Jeg regner med at det ene vil føre til det andre, og at de vi treffer underveis kan gi oss nye tips, sier koordinator Per Platou i PNEK.
En del norsk videokunst finnes naturlig nok hos museer og en del er hos samlere. Men det ligger også mye gjemt på loft og i kjellere som det kan være krevende å finne.
– Mye av materialet er nok i vanskelig eller umulig å digitalisere på grunn av sin forfatning. Og nettopp derfor er dette prosjektet så viktig, sier Platou.
PNEK er opptatt av at kunsten som digitaliseres viser frem kunstnerens opprinnelige hensikt.
– Alle videoformater har sin egenart og tidsånden gjenspeiles alltid av kunsten. Derfor er det viktig å få med alt og også vise den imperfeksjon som ligger i teknologien fra tiden da kunsten ble laget, sier Platou.
Mye av hensikten med dette prosjektet er at materialet blir tilgjengelig for et større publikum.
– Vi ønsker å bruke åpen og fremtidsrettet teknologi slik at man kan nyttegjøre seg kunsten om ti år også, når mye av materialet kanskje får ny oppmerksomhet og ny interesse. Vår ambisjon er at databasen må være åpen for publikum og at kunstnerne selv skal kunne bidra til den, sier Platou.
Klare til digitalisering
Det Kristiansand-baserte selskapet Norgesfilm har fått i oppdrag å gjøre den tekniske jobben med kunsten som samles inn av PNEK. De har tidligere laget blant annet portalen Filmarkivet.no og den tilsvarende danske tjenesten filmstriben.dk, samt utviklet en Digital Asset Management-løsning som arkiverer, systematiserer og tilgjengeliggjør virksomheters filminnhold via nett.
– Dette er et spennende prosjekt som omfatter alle våre kompetanseområder fra digitalisering til arkivering og distribusjon, sier daglig leder i Norgesfilm, Anders Koppang-Grønn.
Han ser for seg et stort og komplekst arbeid.
– Selve digitaliseringen er en blanding av automatisk og manuelt arbeid, med ulike mengder arbeid til hver enkelt video. Vi snakker jo om kunst helt tilbake til 1960-tallet her, så vi må forholde oss til en del sære formater, sier Koppang-Grønn.
Han satser på å spille mest mulig ball med kunstnerne selv for å oppnå best mulig resultat.
– Ved å bruke dagens nettverk av videokunstnere håper vi å kunne lage en løsning som passer kunstnerne. Dette handler jo ikke bare om å bevare, man må også ta hensyn til kunstnernes hensikter og rettigheter, sier Koppang-Grønn.
Selv om PNEK ønsker seg en allment tilgjengelig nettportal hvor kunsten kan ses av alle har ikke Norgesfilm bestemt seg for forretningsmodell ennå.
– Vi er i startgropen nå. Hvordan vi kommersialiserer prosjektet når det er i sluttfasen får vi finne ut av senere, sier Koppang-Grønn.
Et eksempel på kunsten som skal inn i det nye arkivet er «mekanisk <-> organisk» av Ivar Smedstad.