Årslønn: 1 dollar.
Hvis man bare ser på årslønnen kunne man bli forledet til å tro at det var svært trange kår for disse mennene og kvinnene, men som sjefer for noen av verdens mest fremgangsrike selskaper har de til salt i grøten - og gull i alle tennene, hvis de skulle ønske det.
Siste medlem i denne eksklusive klubben er selveste Mark Zuckerberg, sjefen for Facebook. Selskapet hans skal snart børsnoteres, kanskje til så mye som 100 milliarder dollar, og i den forbindelse ble lønnen til sjefen nylig avslørt. Zuckerberg tok et inntektsfall på 499.999 dollar fra 2011 til 2012 og er dermed klar for 1-dollarklubben, skriver Wired.com.
Tidligere og nåværende medlemmer av klubben inkluderer Sergey Brin i Google, Elon Musk i Tesla, Jerry Yang i Yahoo, HPs Meg Whitman, Oracles Larry Ellison og avdøde Steve Jobs i Apple.
Noen norsk parallell skal man lete lenge etter.
- Røkke har kanskje gjort noe liknende, men han driver med så mye annet så det spørs om det er realiteter i det, sier Ole Skalpe, førsteamanuensis ved BI, som forsker på lederlønninger
En melding og en halv sannhet
Hvorfor jobber toppene for småpenger? Dette er selvsagt en sannhet med modifikasjoner. Whitman i HP har for eksempel en bonusordning verdt minst 2,4 millioner dollar, og opsjoner på inntil 1,9 millioner HP-aksjer. Zuckerberg er største eier i Facebook, og kan øke formuen med store summer hvis selskapet går bra.
Dollar-lønnen handler ikke om penger, men om en melding som sendes til aksjonærene.
- Antagelsen er at de vil tjene på aksjene de eier over tid. Det er et signal om at de satser på selskapet, sier dr. Charles Diamond, økonomidirektør i FTI Consulting til Wired.
Larry Ellison i Oracle er nok det beste eksempelet på at det ikke er noen grunn til å synes synd på 1-dollars-lederne. Han reduserte lønnen sin fra en million til 1 dollar i 2010, men dette utgjorde uansett bare 1,2 prosent av hans totalpakke i 2009, skriver News.com. Faktisk var Ellison den best betalte toppsjefen i USA i forrige tiår, med inntekter på 11 milliarder kroner.
Les mer: Lønnskongene
Neppe norsk mote
Skalpe ved BI tror noe av poenget er å sende en melding til aksjonærene. Det kan i og for seg være lurt, men han tror neppe null lønn og høy bonus og opsjoner vil slå an i Norge.
- Dette blir det aldri noe av i Norge. Politisk er bonusordninger uglesett, og opsjoner er det verste som finnes, så fastlønn er det greieste, sier han.
Han mener det er relativt klare grenser for hva en toppsjef kan tjene i Norge, uten at det blir bråk.
-Toppsjefene i de statlige bedriftene kan tjene 2-10 millioner – å ha fastlønn på 15 millioner kroner går liksom ikke. Den eneste muligheten er bonuser – og det blir det bråk av når de kommer ut i avisene, sier han.
Han har imidlertid ingen forkjærlighet for amerikanske lederlønnsnivåer, som han mener er de høyeste i verden.
- De er helt vanvittige, sier han.
Selv anbefaler han at deler av lønnen bør være bonusbasert på regnskapstall, der det også deles noe med de ansatte, men han advarer mot at slike systemer er sårbare i forhold til bonusmotiverte justeringer av regnskapene. Det kan uansett være bedre enn å legge alt på aksjekursen.
- Aksjekursen spretter opp og ned mye uavhengig av ledelsen, så det er farlig å bare belønne på det kriteriet, sier han.
Krigshistorie
Det er mange teknologi-sjefer som har kastet seg på dollar-lønnstoget, men fenomenet er mye eldre enn Silicon Valley, påpeker Wired.com. Det oppsto under depresjonen på 1930-tallet og i oppkjøringen til andre verdenskrig. Toppsjefer fra hele landet ble da bedt om å bidra med sin ekspertise for å få landet opp av grøften og så klar for strid. Problemet var at gratisarbeid for regjeringen ikke var lov, og for å omgå dette fikk toppfolkene en symbolsk lønn: En dollar.
Ifølge nettstedet sender teknonlogi-toppsjefene typisk en dobbelt melding med sin lønn. På den ene siden handler det om at de ikke tjener penger på sitt arbeid med mindre aksjekursen stiger - noe aksjonærene gjerne liker. Men samtidig har flere også tatt på seg noe av 1930-tallets symbolikk og hevder de jobber for en større sak. Jobs' melding var klar da han kom tilbake til Apple på slutten av 1990-tallet og jobbet for en dollar året. Han hadde tjent sine penger, nå handlet det om å bygge selskapet.
Zuckerberg har da også sendt ut signaler med blandede overtoner i papirene levert inn i forbredelse til børsnoteringen.
- Vi bygger ikke tjenester for å tjene penger, vi tjener penger for å bygge bedre tjenester. Jeg tror flere og flere mennesker ønsker å bruke tjenester fra selskaper som tror på noe ut over å bare maksimere profitten, skriver han, ifølge Wired.com.
Les mer om lønninger i Silicon Valley: Heftig sluttpakke etter 11 måneder
<b>Facebook-gründer rikere enn Google-gutta</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.