- Vi må tørre å ta diskusjonen om hva som er nyttetjenester og hva som er underholdning. Deretter må vi vurdere om fellesskapet skal betale for at noen i stor skala vil laste ned film og video, eller drive med lovlig eller ulovlig fildeling, sier Tore Aarønæs, daglig leder Norsk Telecom.

Utbygging av lynraske fibernett har kostet offentlig eide kraftaktører over 12 milliarder kroner i investeringer, og regningen øker med én milliard kroner hver gang 25.000 nye hjem kobles opp, anslår Norsk Telecom. Men ifølge en ny rapport har man glemt å kartlegge hva slike superhastigheter skal brukes til.

- Vi har analysert tjenestebruken både i privatmarkedet og i det profesjonelle markedet, og har vanskeligheter med å finne nyttige breddetjenester som krever noe i nærheten av det som gjerne kalles ”superbredbånd”, sier Aarønæs.

Selskapet gir nå ut en ny rapport der det stilles spørsmål om fornuften ved fortsatt utbygging av superbredbånd.

Les hva utbyggerne mener: - Uomtvistelig lønnsomt

Globalt kappløp
Verden rundt pågår det kampanjer for å få opp hastighetene. Regjeringer kappes om å love mest, og den norske regjeringen har blitt kritisert for å være for passive. Superbredbånd utpekes gjerne som en nødvendighet for nasjoners fremtidig vekst og velstand. Men denne rapporten er den første norske analysen som har gått igjennom hvilke nyttetjenester som faktisk krever mye fart, hevder forfatterne.

- Slik vi ser det, har aldri noen satt seg ned og gjort denne jobben på en grundig måte, det er ganske ufattelig når det brukes så mye ressurser og penger på superbredbånd, sier Aarønæs, som allerede har fått en henvendelse fra Morgan Stanley om rapporten kan oversettes.

Vanlig bredbånd nok?
Rapporten konkluderer med at det kun er underholdningstjenester som faktisk krever mer enn 10 Mb/s, en hastighet som svært mange allerede har tilbud om. Dette inkluderer nye tjenester som videokonferanser i HD, skytjenester og hjemmekontor, og de fleste av tjenestene krever maks 2-8 Mb/s. Kravet til opplasting hos "folk flest" er heller ikke høyere enn det mer vanlige bredbånd takler, og i dagens Norge har allerede 70 prosent av husstandene tilgang til hastigheter på minst 25 Mb/s.

Rapporter fra nettverksleverandøren Cisco viser at fildeling og video over nettet er det som driver frem behovet for mer båndbredde, påpeker Aarønæs. Videokonferanse utgjør en liten del, og vanlig nettsurfing og epost står bare for 17 prosent av trafikken.

- Det må vel være noe som både gir nytte og krever høy båndbredde for at vi bør bruke offentlige penger på dette. Nå er kommune-Norge med på å sponse økt fildeling og mer tv-titting, sier Aarønæs.

Han mener debatten rundt nytten av superbredbånd har vært nesten fraværende, og preget av luftige påstander om svært kapasitetskrevende fremtidstjenester.

Pilkast i mørket
Å bygge fiber er ikke billig, og Aarønæs mener mange utbyggere aldri kommer til å tjene inn investeringene. Utbyggingen er i stor grad finansiert av kommunalt eide kraftaktører – og i rapporten stilles spørsmålet om pengene burde vært investert annerledes, for eksempel i tjenesteutvikling, til å fylle vann i bassenger eller i eldreomsorg.

Norsk Telecom påpeker at mange har argumentert for at den norske regjeringen bør innføre 50 Mb/s som mål for bredbåndssatsingen, og noen sikter mye høyere. Aarønæs mener dette er en grense som er satt for å diskvalifisere billigere alternativer, som mobilt bredbånd og internett over telefonnettet, og at grensen er satt for vilkårlig.

- Diskusjonen om fremtidige bredbåndsmål blir på mange måter en form for pilkasting i mørket. Det er vanskelig å definere en blink når man ikke vet hvor man står, heter det i rapporten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.