Vi gjør jo bare det alle andre gjør – vi deler bilder, videoer og sender lenker til informasjon vi liker, via sosiale nettverk som Facebook, Twitter og det nye store - Pinterest. Men loven ble ikke laget for internett. Er vi alle blitt lovbrytere?

- Ja. Og da spørs det om man skal legalisere det å bryte lovverket. Skal vi ta på alvor at loven tilsynelatende er ute av takt med folks adferd og hvordan samfunnet fungerer, sier Torgeir Waterhouse i IKT-Norge.

Les om hvordan lovgivere selv bryter loven: Vil slå knallhardt ned på pirater - bryter loven selv

Digital grunnvoll bygd på lovbrudd
Ifølge jus-professor Jon Bing er det ikke bare musikknedlasting eller bildedeling på Facebook som er forbudt i dagens lovverk – selv den mest grunnleggende funksjonen på internett er på kant med loven.

-Jeg mener at lenker innebærer en offentliggjøring, sier Bing.

Å legge ut en lenke til denne saken du nå leser på Twitter eller Facebook kan altså formelt sett være et brudd på norsk lov, fordi det legalt sett tilsvarer en slags publisering av andres verk. Som journalist vil jeg herved oppfordre alle til å begå dette lovbruddet. Og slik er det svært ofte – folk er glade for å bli delt, men ingen har sjekket om det er greit før de gjør det. Er det lovene eller folket som må forandre seg?

- Vi burde diskutere hvordan vi kan ivareta verdiene som ligger i delingsplattformer, de pengemessige og de andre, mer enn å diskutere hva som er lov og ikke lov, sier Torgeir Waterhouse i IKT-Norge.

Han mener det at lenker kan være ulovlige er en god illustrasjon av hvor galt ensidig fokus på gamle rettigheter kan være. Målet med opphavsrett må være å sikre det økonomiske grunnlaget for å skape, men reglene må ikke hindre at dette skjer på nye måter, mener Waterhouse.

- Opphavsretten er en sentral og viktig rett for oss, men samtidig er den totalt verdiløs dersom reglene hindrer at materialet benyttes, sier han.

 

Nytt fenomen
Debatten rundt lovligheten av å dele har fått nytt liv etter at Pinterest.com nylig kom på banen, og fikk rakettvekst. Dette er et nettsted der folk henter ned og deler bilder innen sine interessefelter fra hele nettet. Svært mye skjer uten fotografenes tillatelse, og selv om mange er fornøyd med å bli delt, er dette helt klart ulovlig i Norge, ifølge Knut Førsund, pressekontakt i Fellesforbundet Foto-Norge.

Les også: - Dette er helt klart ulovlig i Norge

I USA har mange påpekt at Pinterest.com bruker store bilder, og derfor er ulovlig, mens søketjenester som Google bare ”siterer” i sine bildesøk. Dette prinsippet har ifølge Jon Bing bare tvilsom støtte i USA, og i Norge er det vanskelig å se at sitatretten kan beskytte løsrevne bilder – selv om de er små, må de inngå i et nytt verk for å kalles sitater. I Italia har de fått en dom mot seg på dette feltet, påpeker Bing.

Les også: Derfor strømmer millioner til Pinterest

Kunne holdt flyene på bakken
Både lenking og bildesøk, ja faktisk det meste søkemotorene gjør kan altså være ulovlig. Og vårt samfunn er blitt helt avhengige av dem.

- Det er helt klart at Google gjennomfører massive formelle opphavsbrudd daglig, som man bare kan komme unna med ved å si at det foreligger implisitt samtykke fra de som blir indeksert, sier Bing, som vel å merke jobber for å gjøre dette lovlig.

Dette er slett ikke første gang lovverket er i utakt med teknologien, påpeker Bing – det er snarere regelen enn unntaket.

- Lovverket bør ligge bak utviklingen, for lovgivere er svært dårlige til å spå hva som blir interessant, sier han.

Waterhouse viser til flyindustriens barndom for å finne en parallell til dagens sosiale medier.

- Man hadde en logikk som sa at du eide du en tomt, og alt over den i lufta. Skulle man klarert eiendomsrett under alle flyrutene ville du ikke fått noen flyindustri og samfunnet ville stått stille, sier han.

 

Må jobbe med lovene
Men flyene får altså fly fritt, og folk legger ut lenker og bilder på sosiale medier hver dag, uten å bekymre seg for mye om det er lov.

- Reglene gir rettighetshaveren en mulighet til å kontrollere bruken, og det har vel utviklet seg et system der de ikke reagerer fordi de ser at det ikke skader deres interesser, sier Bengt Hermansen, avdelingsdirektør i Kulturdepartementet.

Han mener systemet på mange måter fungerer greit, selv om ingen norsk domstol har klargjort om lenking kan være ulovlig.

- Risikerer folk å bli saksøkt?

- Jeg tror ikke det vil skje for tilfeller der ting er brukt litt mer enn loven tillater. Da må det være satt i system og eieren må tape penger på det, sier han.

Han mener det er behov for å jobbe med lovene, men tror ikke loven kan oppdateres like raskt som teknologien.

- Grunnprinsippet om at den som skaper noe skal ha retten til tilgjengeliggjøring gjelder uansett teknologi, sier han.

Fusk i forsvaret?
Waterhouse stiller spørsmål ved om mange av de som forsvarer opphavsretten egentlig er opptatt av det som skapes – eller om de bare har interesse av å bevare dagens forretningsmodell, der de selv har en hyggelig posisjon.

- Det betyr ikke at alt skal bli tillatt, men at noen har en forretningsmodell i dag betyr ikke at man skal la være å gjøre endringer, sier han.

Han påpeker at dette kan bety smertefulle omstillinger i mange bransjer, men at historien er full av markedsposisjoner som ikke finnes lenger.

Waterhouse mener vi må finne en ny ballanse mellom gjenfortelling og reprodusering av andres verk. Før internett fortalte folk historier videre eller viste hverandre avisen, nå sier man det på Facebook, og plutselig er det et lovbrudd.

Han påpeker samtidig at nettsteder som Pinterest kan fungere som videreformidler av trafikk, og da bør det trolig åpnes for dette, men at det er problematisk hvis tjenesten blir en endestasjon for folks surfing.

Teknisk løsning?
Tekniske løsninger kan også ha mye å si. Mens musikkdelingstjenesten Napster ble stengt etter søksmål, har Youtube laget teknologi som kjenner igjen videoer og varsler rettighetshavere som er registrert hos Youtube. De kan så velge å slette eller sende reklame sammen med videoene. Dagens praksis er kanskje ikke i tråd med loven, men det har hindret at Youtube saksøkes til døde.

På samme måte finnes det teknologi som gjør at Pinterest.com kan nekte folk å publisere bilder som er registrert i et "fingeravtrykk"-register for bilder. Sammen med andre løsninger kan det trolig gjøre problemene mindre, og Førsund i Foto-Norge har tro på at slike tekniske løsninger kan løse mye av problemene. Fotografene kan kanskje velge om de vil bli delt.

Førsund ser heller ikke for seg noen storstilt saksøkingsrunde, slik musikkbransjen har stått for. Men han er opptatt av at folk må oppgi fotografens navn.

Ny lov- ingen løsning?
En ny åndsverkslov er på vei, men ifølge Waterhouse blir dette neppe løsningen på problemene.

- Det som bekymrer meg med det forslaget som ble lagt ut til høring – er at man er mest opptatt av å blokkere mot det som kan være misbruk. Man må få fokus på innovasjon, hva som skal til for å lage lovlige tjenester, sier han.

I påvente av en åndsverkslov tilpasset internett og sosiale medier må vi altså leve med en situasjon der svært mange av oss kanskje bryter loven hver dag. Men hvor lenge vil dette vare?

- Hvor lenge vil spenning mellom det som er lov og det folk gjør ?

- Det vil eksistere hele tiden, sier Bing.

Les om hvordan lovgivere selv bryter loven: Vil slå knallhardt ned på pirater - bryter loven selv

Les om Pinterest.coms noe spesielle brukervilkår: Ikke lov, selv om alle gjør det (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.