- Til slutt blir all tv streaming. Alt blir tilgjengelig når du ber om det. Men innholdsleverandørene må endre seg, sier Joris Evers, kommunikasjonsdirektør i Netflix, på besøk i Norge.

Netflix lanserte sine tjenester i Norge i høst, og tilbakemeldinger fra DN.nos lesere tyder på at de på rekordtid har inntatt en ledende rolle i dette markedet, som mange venter vil ta over for tradisjonelle tv-kanaler. Evers sier deres lansering i Norden har vært deres beste så langt og viser til godt utbygd bredbånd og at de nå er tilgjengelige på flere enheter enn før.

Dessuten har Netflix mer innhold tilgjengelig enn ved tidligere lanseringer.

Ikke som Spotify
Likevel har flere uttrykt skuffelse over utvalget og alderen på utvalget. Det er lite som minner om Spotify og Wimp, der man får tilgang til millioner av sanger, og slik vil det trolig fortsette. For selv om både Netflix og Spotify gir brukerne fri tilgang til alt sitt innhold for en fast pris, er forretningsmodellen innen musikk og video helt forskjellig.

- Vi betaler ikke per visning, slik Spotify betaler artistene per gang sangene spilles. Vi betaler for innholdet på forhånd, forteller han.

Dermed blir det for dyrt å ha alt tilgjengelig, hele tiden. Evers viser til Ringenes Herre-filmene, som var tilgjengelig bare i desember, og bare for deres skandinaviske tjenester. Andre avtaler gjøres for opptil tre år av gangen. Totalt sett regner han med at tilbudet vil dobles på et år, men du vil ikke få millioner å velge mellom, som på musikktjenestene.

Får ikke det samme som i USA
Du får heller ikke det samme som i USA, for rettighetene til levende bilder er typisk solgt til ulike aktører i ulike markeder, og for forskjellige tidsperioder.

- Filmen Hunger Games måtte vi kjøpe lisenser for av fire ulike personer. Den går live på fire forskjellige tidspunkter, og når ikke alle våre markeder, selv om vi er ett selskap, sier Evers.

Dette var bare én film, så mengden forhandlingsarbeid er enormt. Netflix har 200-250 personer som jobber med å forhandle rettigheter, av en stab på rundt 1200, forteller Evers.

Som fasttelefon?
- Jeg tror relativt store segmenter av yngre aldri vil begynne å bruke vanlige tv-løsninger, omtrent som fasttelefon, sier daglig leder i Comoyo, Sven Størmer Thaulow.

Comoyo Film er Telenors nettfilmtjeneste. Foreløpig leier de ut enkeltfilmer, men de jobber også med en abonnementsmodell. Thaulow er kritisk til måten lisensene stykkes opp for levende bilder.

- Det er veldig mye eksklusivitet, og kan oppfattes som forbrukerfiendtlig. Derfor blir mange skuffet fordi de ikke får samme opplevelse som på Spotify og Wimp, sier han.

Han viser til at filmer i dag går gjennom en rekke stadier. De begynner på kino, så får man det som DVD og på leietjenester som Comoyo, senere går de til filmkanaler og betal-tv, så til vanlig tv og til slutt til ”biblioteket”, der de kan plukkes opp av bibliotekstjenester som Netflix. Det kan ta tre til fem år før rettighetene kommer i "biblioteket".

- Så lenge rettighetshaverne ønsker å stykke opp rettighetene slik, vil du ha de ferskeste filmene på stykkpris i lang tid og eldre på abonnement, mener han, og viser til at en nyere filmer kan koste 50 kroner per stykk, mens de eldre går for 79 kroner måneden for tilgang til flere tusen.

Han ser ingen mulighet for å lage et Spotify eller Wimp for film i dag. Musikktjenester med bredt utvalg har gitt nedgang for piratkopiering, men både Thaulow og Evers mener fragmenteringen av filmmarkedet er et problem. Hvis folk ikke har mulighet til å kjøpe det de ønsker seg, og som er lansert i andre markeder, risikerer man at flere velger piratnettverk.

TV tilpasser seg
Thaulow påpeker imidlertid at noen produsenter er villige til å eksperimentere, særlig de små. Comoyo sendte for eksempel ”Sønner av Norge” før den gikk på kino, som en del av markedsføringen av filmen. Netflix prøver dessuten i år med å kjøre en egen eksklusiv tv-serie, og enkelte filmer kan kjøpes ut tidlig, men ikke store volumer.

Selv om mange nå benytter nett-tv og nettfilm er det relativt få som har kuttet ut vanlig tv i USA. Evers tror nett-distribusjon vil være hovedtjenesten for mange om fem år, og enda flere om ti år.

Fordelen med nett er at du kan se programmer når du selv velger det. Evers mener vanlig tv tilpasser seg til dette, og former stadig større deler av tilbudet som om det var en sportssending.

- Det stadig blir mer basert på arrangementer, som dansekonkurranser, syngekonkurranser og talentkonkurranser. Du må skru på tv-en på et spesielt tidspunkt, fordi du må vite hvem som vant, sier han.

Les også: - Livet er bedre med nett-tv (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.