På en bensinstasjon oppdaget ledelsen at ett punkt på gulvet ble slitt langt raskere enn resten. De ansatte hadde forkl#229en – det var der de spiste lunsjen. Men hvorfor akkurat der? Jo, fordi det var det eneste stedet kameraene ikke så dem, forteller direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon.

Folk liker ikke å bli overvåket, men 40 prosent av oss har nå kameraovervåking på arbeidsstedet, og 18 prosent blir filmet der de utfører sine oppgaver, viser Datatilsynets og Teknologirådets rapport ”Personvern 2013", som ble presentert mandag.

Politiet i London har utplassert 12.000 kameraer, bare i London, påpeker Thon.

- Det er imponerende teknologi som vi kan fryse på ryggen av, sier han.

Til sammenligning har det norske poilitiet bare utplassert 12 kameraer, og Thon mener dette er resultat av en fornuftig vurdering. Men det betyr ikke at nordmenn slipper å bli filmet stadig oftere. For ifølge rapporten benytter nå 20.000 aktører i Norge kameraovervåking.

Registreres oftere - lagres i ti år
Blant de med lav utdannelse blir over halvparten overvåket der de utfører jobben, viser rapporten. Og ingen slipper unna kameraene som følger oss på veiene. Hver gang vi passerer en bomstasjon registreres vi via bombrikken vår, eller vi blir fotografert.

- De kommer tettere og tettere. Det er nå 165 bomstasjoner, en økning på 33 prosent på ti år, og det skal bygges 37 nye. Det bekymringsfulle er at det ikke finnes noe anonymt alternativ, sier Thon.

Informasjonen om dine passeringer lagres i opptil 10 år, på grunn av bokføringsregler.

Les også: Fikk endret reglene til Microsoft og Google

Slapp debatt
- Jeg kan ikke huske at personvernet har vært nevnt en eneste gang i forbindelse med bompengedebatter i på Stortinget, sier Per Sandberg, nestleder i Fremskrittspartiet, og en av tre politikere som deltok på fremleggelsen av rapporten.

Han får støtte fra Høyres Nikolai Astrup.

- Vi har en rett til å reise anonymt, som blir stadig vanskeligere å oppfylle, sier han.

Sandberg mener Stortinget mangler engasjement for personvern, og at andre gode hensyn alltid vinner frem.

- Det gode formål med ny elektronikk vinner alltid. Vi vet det er noe godt i det, men når kommer konsekvensene? spør Sandberg, som mener de negative sidene er i ferd med å bli tydeligere.

 

Gravid - ifølge butikken
Datamengdene som samles inn har blitt enorme. Når datalagringsdirektivet innføres, vil smarttelfonbrukeres posisjon registreres hvert andre minutt, hele døgnet. Og sosiale medier henter inn stadig økende mengder data, som blant annet brukes til å sende oss målrettet reklame. DN omtalte nylig en episode der en amerikansk butikkjede begynte å sende reklame for produkter til gravide hjem til en tenåring. Hun hadde ikke hadde fortalt foreldrene om graviditeten, men butikken så et mønster i hennes innkjøp som avslørte henne.

Når alle de trivielle opplysningene settes sammen, blir resultatet svært inngripende, understreker Thon.

- Vi vil se at reklameskiltene endrer seg ettersom det er meg eller en annen som kommer kjørende, etter hvert som bilene blir rullende datamaskiner, sier han.

Han påpeker at mange biler nå har ”svarte bokser” omtrent som fly. Informasjonen kan brukes til mye nyttig, som å forstå ulykker, men hva annet den brukes til og hvem som eier informasjonen kan være mindre klart.

 

Hva gjør det med oss?
Sandberg mener datamengdene nå blir så enorme at det blir vanskelig å håndtere, og at dette gjør noe med oss.

- Mange av oss vil føle oss mistenkt. Vi bør ta et dypdykk i hva dette gjør med oss. Jeg vil oppfordre til forskning og dypere dykk i hva det gjør med oss, sier han.

Utspillet får støtte hos Thon.

- Jeg tror Sanbergs idé om en bredt anlagt studie er veldig, veldig god, sier han.

Thon mener det offentlige fremdeles vet mest om oss, selv om sosiale medier gjør seg stadig mer gjeldende.

Det er mange gode formål informasjonen kan brukes til, men Sveinung Rotvatn i Unge Venstre advarer mot å godta for mye. Han mener yngre smarttelefonbrukere er flinkere til å se hvor detaljert de selv kan følges hvis man sporer deres utstrakte bruk av smarttelefone. Derfor er de mer skeptiske, men for alle andre økte aksepten av overvåking markant etter terroren 22. juli 2011, viste en undersøkelse.

- Nordmenns tillit til staten er ganske overveldende, mye større enn i andre land. De landene har andre erf#229er med staten. Det er greit, men vi skal ikke være naive, verken overfor terrorister eller i forhold til hva staten kan gjøre, sier han.

Les også:
<b>- Jeg ventet ikke å like den, men endte med å elske den</b>

<b>Iskald exit</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.