Ikke alt kan skrives ut, mener norsk 3D-gründer i San Francisco. Men «wow-faktoren» på mulighetene er høy.

Livet kan bli enklere med en 3D-skriver, forteller gründer Espen Sivertsen.

- En kamerat knakk håndtaket på hanskerommet i Audien sin. Vi skrev ut en ny på 20 minutter, og det kostet 3 dollar, sier han.

31-åringen fra Nesodden er administrerende direktør i Type A Machines, et San Francisco-basert selskap som lager 3D-skrivere. For to år siden var de fire gründere, nå er de 18 ansatte, og håper på tredobling i år.

Mange konkurrenter
Type A Machines er ikke alene om å satse på dette feltet.

- Vi telte konkurrentene og fant 118, men de fleste er relativt useriøse, sier han.

På CES-messen som pågår i Las Vegas vises det frem mye innen 3D, blant annet mat-skrivere, og folk får høre at nå kan alt skrives ut, absolutt alt.

- Det er ikke en magisk boks som kan gjøre hva som helst, men for noen bruksområder er det et veldig godt verktøy, sier Sivertsen.

Han påpeker at en utskrift av en viss størrelse tar flere timer, så det passer ikke akkurat for masseproduksjon.

- Det er enklere å lage en pizza enn å skrive den ut, fleiper han.

 

Kakebaker blant kundene
Han forteller at skriverne har problemer med store overheng - da de kan kollapse under produksjonen. Overflatene blir dessuten ikke helt glatte, og man skriver typisk ut i bare ett, ensfarget materiale om gangen.

Materialet er vanligvis plast eller metall, men det kan også være sjokolade og andre søtsaker.

- Vi har en kunde som skriver ut kakeformer og selger spesialdesignede kaker på internett. Det kan være kaker med folks navn, gjerne noe til bryllup, sier han.

Han anslår at 80 prosent av dagens kunder er gründere selv. I fjor solgte selskapet 400 skrivere, som koster 2.300 dollar hver. Det er fire ganger så mye som året før.

 

For det aller nyeste
Sivertsen mener teknikken kan gi store fordeler i produksjon av prototyper. Å produsere støpeformer for slike er ellers dyrt.

- Folk på universitetet i Stanford bygger kroppsdeler, for eksempel til halsen, sier han, og viser til at folk med strupekreft kan trenge noen reservedeler.

Det finnes også tannleger som skriver ut støpeformer for tenner.

Maskinene selskapet hans lager kan skrive ut ting på opptil 30x30x30 cm. Større ting kan lages bed å skrive ut flere ganger.

 

3D-sydd - ikke skreddersydd?
Sivertsen mener det er mye opphaussing rundt 3D, men den fremtiden har ser for seg for industrien er ikke så lite fascinerende den heller.

- Først kommer du til å se det i butikker i Oslo, der du kan få skannet diverse kroppsdeler for å skrive ut tilpassede produkter, sier han, og nevner hansker, skosåler og liknende, som vil kunne spesialtilpasses din kropp.

Neste kundegruppe tror han vil bli arkitekter, designere, kunstnere og andre som har behov for å få bygget unike deler. Han tror også det kan dukke opp 3D-skrivere i butikker som Jernia, der folk kan få laget det de trenger.

Man kan dessutenfå skrevet ut reservedeler i metall til gamle biler, der disse har forsvunnet fra markedet.

Sivertsen tror maskinene til slutt dukker opp i de tusen hjem.

- De kommer i vertfall inn i alle hjem som har en oppvaskmaskin, eller en garasje med noen verktøy, sier han.

 

Venninnen blir dørklokke
Sivertsen sammenligner en 3D-skriver med en avansert limpistol, som bygger ting opp lag for lag. For å sette i gang utskrift må man først ha en 3D-modell av objektet. Det kan man designe, laste ned fra nett, eller benytte en form for 3D-skanner.

- Men blir resultatet sterkt nok?

- Jeg har plastikk du kan stå på. Og da jeg knakk solbrillene mine her om dagen skrev jeg ut nye. Det er vanskelig å skrive ut linser, men det er løsbart, mener han.

Et kilo plast koster rundt 250 kroner og holder typisk til 10-15 utskrifter, anslår han.

Selskapet har vært på mange besøk på skoler, fra barneskoler til universiteter. Sivertsen tror 3D-skrivere kan gi sløydfaget en ny vår, og har selv lekt seg litt. Nylig tok han bilder av en venninne med en Iphone-app, som bygget en 3D-modell av hodet hennes.

- Det hun ikke vet er at jeg er i ferd med å gjøre om ansiktet til en dørklokke, så det ringer når du trykker på nesen hennes, sier han.

Kanskje får hun vite det nå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.