Gjennom dokumentaren ”Et tårn av løfter” som ble vist forrige uke, er Telenor avslørt som arbeidsmiljø-versting.
- Telenor er på syltynn is. Det virker som de etiske spillereglene i Telenor tillater alt, så lenge man ikke blir oppdaget, sier rektor ved Norges Markedshøyskole Trond Blindheim til DN.no.
Filmen viste at den norske telegiganten bruker underleverandører der arbeiderne blant annet utsettes for livsfarlige arbeidsforhold. I tillegg brukes barn for å lage mobilmastene Telenor har bestilt.
- Det er opplagt at når et så stort selskap fra verdens rikeste land går inn i verdens fattigste land, burde det holde alle sansene åpne, sier Blindheim.
Merkevarekjenneren er meget skeptisk til den norske telegigantens framferd.
- Det virker på meg som om de har visst om dette og diskutert dette før – og kommet frem til at, nei, det kan da ikke være så farlig, sier han.
- Arbeidsforholdene hos underleverandørene var ukjent for oss, sier informasjonssjef Scott Engebrigtsen i Telenor til DN.no.
Skulle ha visst det
Etter at de ureglementerte arbeidsforholdene ble kjent, har det kommet frem at konsernsjef Jon Fredrik Baksaas kunne unngått hele situasjonen om han hadde lyttet til Initiativ for etisk handel, der Telenor er medlem.
Les også: - Advart i to år
Blindheim er ikke særlig imponert over Telenors etiske vurderinger, og tror selskapet må ha hatt kjennskap til den ulovlige praksisen på forhånd.
- Det virker som etikken i Telenor handler om at ”alt er tillatt så lenge vi ikke blir oppdaget.” Det sier noe om selskapets moral og forankring.
Skrudd av seg hodene?
Blindheim synes heller ikke det har kommet noe beundringsverdig fra Telenor-apparatet i etterkant av avsløringene.
- De har ikke forsvart det de har gjort, men det virker som om de har strødd glasur på det. Det er kommet frem ting i debatten etter at dokumentaren ble sendt, som gjør at de må ha visst at dette var problematisk. Og hvis de ikke har visst det fra før, kan man lure på om de har skrudd av seg hodene alle sammen.
Blindheim mener informasjonsdirektørene fungerer som propagandaministre, der det viktigste er å ha beredskapsplaner om noen oppdager hva bedriften driver med. Han synes ikke de kommuniserer på noen smart måte.
- Telenor er i Bangladesh fordi de vil ha pengene. Selv snakker de om at den fattige delen av verden skal få en del av godene gjennom at de er der, sier han og ler.
- Det er festlig å høre disse kommunikasjonsdirektørene si det, fortsetter han.
- Gjør nesten som skurkene
Han mener også det er typisk at ledelsen sier de ikke har tid til å snakke nå, og får en kommunikasjonsdirektør til å si noe i isteden.
- Telenor gjør nesten som skurkene: ”Hvis vi blir tatt sier du det og jeg det - og så later vi som om vi angrer noe jævlig”. De sier også alltid at "ledelsen ser meget alvorlig på dette". De bruker generelle formuleringer alle lærer på kurs, sier Blindheim.
Rektoren mener Telenor-organisasjonen kan ha godt av en gjennomgang.
- Når jeg ser en kakerlakk på kjøkkengulvet, vet jeg at det er 1000 til bak komfyren. Telenor er en stor byråkratisk bedrift der direktøren sitter langt unna fotfolket. Hvis alle bagatelliserer 20 prosent av det de får vite på vei opp til ledelsen, blir det borte en del underveis.
Staten høster også profitt
Telenor er verdens syvende største teleselskap, er etablert i tolv land og er Norges nest største bedrift, der staten eier 54 prosent av aksjene.
- Det er rart at næringsministeren ikke har gått hardere ut mot dette, sier Blindheim, og trekker paralleller til departementets reaksjoner når næringslivstopper bevilger seg store fallskjermer og opsjoner.
- Staten er den største eieren og den profitterer også på dette. Men dette er like ille som om de hadde brukt barnearbeid i en norsk bedrift. Hadde det vært Coca Cola eller McDonalds som var involvert, hadde politikerne skreket høyt, sier han og legger til:
- Pengene kommer alltid først, og da kan det oppstå en slendrianholdning. Det er ikke noe galt med at pengene står i høysetet, men det er ekstra viktig at de passer seg når de går inn i den tredje verden.
Telenors Scott Engebrigtsen sier til DN.no at de tar selvkritikk på at de ikke har vært mer årvåkne.
- Her har det vært for stor forskjell mellom liv og lære, men vi har etiske retningslinjer og de står vi for. Vi har iverksatt en rekke tiltak for å rydde opp i forholdene, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.