Etikkrådet, som ble oppnevnt i statsråd i 2004, vurderer om investeringer i enkelte selskaper strider med de etiske retningslinjene Statens pensjonsfond - Utland må rette seg etter (se faktaboks til høyre).
Barnearbeid og miljøkriminalitet
I 2006 ble den amerikanske gigantkjeden Wal-Mart sparket ut av Statens investeringsportefølje på grunn av flere etikkregelbrudd. Noen av de anklagene lød på bruk av mindreårig arbeidskraft, underbetaling og helseskadelige arbeidsforhold.
Likeledes kvittet Staten seg med gruveselskapet Freeport samme år, etter at det ble kjent at tungmetaller og kvikksølv daglig gikk ut i et naturlig vassdrag og påførte naturen og urbefolkningen i nærmiljøet store skader.
Ser paralleller til Bangladesh
Sist uke ble det kjent at Telenors underleverandører i Bangladesh har hatt flere barn i arbeid, lar arbeiderne jobbe usikret blant giftige kjemikalier og slipper forurenset væske rett ut i nærmiljøet som tar knekken på dyrket mark. Staten eier 54 prosent av telegiganten.
Les også: Telenor-skandalen dag for dag
- Ville Etikkrådet anbefalt å utestenge Telenor om det var et investeringsselskap i Statens pensjonsfond?
- Som medlem av Etikkrådet har jeg ingen mening om dette, siden det faller utenfor vårt mandat, sier Andreas Føllesdal, rådsmedlem og professor ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.
- Er det Telenor bidrar til i Bangladesh mindre alvorlig enn det som gjorde at Wal-Mart og Freeport ble trukket ut av Statens investeringsunivers?
- Jeg har ikke satt meg nok inn i saken til å si noe om det, men jeg ser en rekke paralleller. Generelt vil jeg vise til hvordan Etikkrådet behandler tilsvarende anklager mot firmaer Pensjonsfond utland har investert i. En av hovedutfordringene er å finne ut hva som er reelle problemer, og ikke bare påstander.
Sjekker først anklagene
Føllesdal illustrerer hvordan fondet går frem når de behandler sakene sine:
- Første punkt er å finne ut om det er hold i anklagene, som ofte kommer til oss fra media, organisasjoner eller gjennom et avansert internettsøk.
Han forteller at enkelte Non-Govermental Organisations (NGO) sprer uriktig informasjon om selskaper, og likedan kan konkurrenter sette ut uriktige rykter.
- Vi må finne ut om det er hold i anklagene og om det er grunn til å tro at firmaene vet om det er noe avskyelig som skjer hos underleverandørene deres, sier han.
Ifølge professoren er det av stor betydning når Etikkrådet vurderer anklager, å undersøke om bedriften hadde kunnskap om det de anklages for på forhånd - eller om slike påstander om at de visste bare var rykter som var satt ut av en konkurrent.
- Mye propaganda
Etikkrådet er også opptatt av å finne ut hva bedriftene gjør med sine etiske retningslinjer.
- Det er veldig mye propaganda i bedrifter om etiske retningslinjer, fordi det er politisk korrekt. Noe er rent svada, mens andre bedrifter er flinke til å følge opp, sier professoren.
Han sier rådet ikke kan gjøre seg opp noen mening om det skjer noe galt hos bedriftene, som bryter med de etiske retningslinjene - uten å ha troverdig informasjon om hva som faktisk skjer på bakken.
- Selv om noe galt skjer, betyr det ikke alltid at det norske folk som eiere blir medskyldige i et menneskerettighetsbrudd, sier han.
- Er det norske folk medskyldige i det Telenor gjør?
- Det vil blant annet kreve at det er noe graverende galt som skjer. Barnearbeid er ikke nødvendigvis galt i dagens globale virkelighet. Alternativene er ofte sult i familien eller prostitusjon. Men det den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO vil mene er problematisk, er når det er åpenbart helseskadelig arbeid og når barn under utvikling blir utsatt for dette.
Profitt før sikkerhet
Føllesdal gir noen eksempler på når man kan gjøre seg medskyldig i menneskerettighetsbrudd gjennom forretningene sine.
- Sett at en underleverandør holder verneutstyr tilbake for å konkurrere på pris, og bedriften som kjøper deres tjenester ikke har noe oppsyn med sikkerheten. Da får man jo inntrykk av at profittmaksimering får forrang foran arbeidernes grunnbehov, sier professoren og fortsetter
- Dersom det er slike konkurransefortrinn som ligger til grunn for investeringen, blir det spørsmål om ikke det norske folk er medskyldig. Man er også medskyldig om man hadde grunn til å tro at dette skjedde og man ikke gjorde noe med det.
Se video fra DNTV: Balanserer rundt syrebad(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.