- Samfunnet må endres, sier Robert Madelin, som er en av EUs mektigste byråkrater, med tittelen Director General for Directorate General for the Information Society.
Han er på besøk i Norge for å diskutere vår digitale fremtid, og hvordan den kan løfte Europa ut av dagens krise.
- Krisen har utslettet år med økonomiske og sosiale fremskritt og blottlagt strukturelle svakheter i Europas økonomi. Europas hovedmål må være å få Europa tilbake på sporet, heter det i introduksjonen til EUs "Digital Agenda".
Det er denne digitale agendaen Madelin har ansvaret for å gjennomføre. Han skal bidra til en lysere og mer friksjonsfri fremtid for Europas bedrifter.
Fartsdumper
”Digital Agenda” var det første av syv flaggskip som frem mot år 2020 skal lede Europa fra uføret som startet med finanskrisen – forhåpentligvis til en ny gullalder. Hans ansvar er altså digital teknologi, men medisinen handler mest om mennesker.
- Teknologien og løsningene er der. Det er bare spørsmål om å bruke dem, sier han, og gjør det klart at de tøffeste oppgavene handler om å endre hvordan folk arbeider og er organisert på.
Madelin skal bidra til å smøre tannhjulene i økonomien med teknologi, og sørge for at varer og tjenester flyter mest mulig friksjonsfritt gjennom produksjon og leveranser i Europa. Selv understreker han at han sitter på siden av denne prosessen, ikke på toppen, men at hans stab har en viktig rolle for å legge grunnlaget for lavere kostnader.
- Teknologi er ikke den største usikkerheten. Vanskelighetene kan skyldes at samfunnet avviser teknologien på grunn av frykt, det kan handle om en digital kunskapskløft i befolkningen, eller profesjonskamper på for eksempel et sykehus. Vi må sørge for mindre fartsdumper i utviklingen, sier han.
Ti ganger så dyrt
Han viser til bredbåndsutrulling som et eksempel på slike "fartsdumper". EU ser på utbygging av lynraske nett som en viktig faktor for å skape vekst.
- 75 prosent av kostnaden er knyttet til å grave fiberen ned i bakken, men kostnaden varierer med en faktor på ti på grunn av lokale byggeforskrifter sier han.
Dette er et problem fiberbransjen i Norge også har klaget på – i noen kommuner er det regler som gjør det svært dyrt å bygge raske nett. Og på EU-plan er det snakk om store penger.
- Vi snakker om 2-300 milliarder euro for å få linjer med hastighet på 30-50 Mb/s over alt, enten med LTE eller fiber, sier han.
LTE er en mobil teknologi, som er under utbygging i Norge og kan gi svært raskt internett.
På sikt mener Madelin større endringer vil komme.
- Det handler om hvordan et større raskere nettverk forandrer måten vi ser på verden. Det er et stort tema, og ikke noe som gjennomføres "i morgen", sier han.
Det overordnede målet for Digital Agenda er å levere betydelige økonomiske og sosiale forbedringer i et digitalt felles marked basert på raskt og ultraraskt internett og samfungerende applikasjoner EUs Digital Agenda-strategi
En norsk agenda
Raske nett er bare én del av Madelins verktøykasse, og fokuset på menneskene deles også av Norges fornyingsminister.
- Den store jobben er å legge om arbeidsprosesser, sier Rigmor Aasrud.
Tanken er at en "analog" arbeidsprosess som erstattes med en digital blåkopi ikke nødvendigvis blir så mye mer effektiv – men mye kan frigjøres hvis man tenker gjennom prosessene på nytt og tilpasser dem de nye mulighetene.
Noen tror dette kan ta tid, les mer: - En generasjon av sabotører
Aasrud forteller at hennes departement også jobber med en digital agenda for Norge, en plan som skal gjøre det lettere for norsk næringsliv. Den skal legges frem på nyåret, og skal inneholde politiske føringer innen bredbånd, helseteknologi, viderebruk, smart, grønnn vekst, kompetanse, fulldigitale forretningsprosesser mellom det offentlige og bedrifter og digitalt innhold.
Fra før er det laget en stortingsmelding om it, men dette skal ikke bli noen ny versjon av denne. Tanken er at den digitale agendaen skal fungere mer som et verktøy, og være kortere, mer konkret i anbefalingene og lettere å lese.
- Den skal være mindre drøftende, mer rett på, sier Aasrud.
- Letter i krise
På ett punkt skiller Norge seg klart fra mange EU-land. Vi har knapt arbeidsledighet og dessuten penger på bok. I Norge retter derfor en del tiltak seg mot å frigjøre arbeidskraft, vi har rett og slett for få til å utføre fremtidens oppgaver, understreker Aasrud.
I EU handler det nå mer om nødvendige kostnadskutt. Madelin tror det nå kan være mulig å få igjennom vanskelige endringer.
- Jeg er optimistisk, for i en tid med omveltninger har vi ikke penger til å gjøre ting på den gamle måten, sier han.
Han viser til at det i Storbritannia gjøres til dels svært store kutt i offentlig stab, og at EU også kutter.
- Er det altså lettere å gjennomføre endringer nå?
- Det blir lettere å argumenter for endringer, men ikke nødvendigvis lettere å gjennomføre, sier han.
Les også:
I disse kommunene får folk null på nett
Her betaler Bjerke og Baksaas med mobilen
... og kommentar om Norges fallende e-rangering: Som om Northug og Bjørgen ble slått av dansker (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.