Mobilt bredbånd kan gi deg internett nesten overalt, og de siste årene har det blitt mye raskere, billigere og enklere. Men det kan bli enda enklere, kjappere og mer elegant - hvis du investerer i en lommeruter.
Mobilt bredbånd selges vanligvis som en usb-plugg som du setter i pc-en og som skal installere seg selv. Det går ofte greit, men programvaren kan være kranglete, og du får kun én pc på nett per abonnement.
Mobilt med andre dingser
Med en lommeruter kan du kjapt og enkelt sette opp ditt personlige trådløse nettverk som du kobler pc-en til. Ruteren kontakter internett via mobilnettet, og lager en lokal trådløs sone (WLAN) som du kan la flere enheter koble seg opp mot.
Det går fint å dele det mobile bredbåndet med 4-6 brukere, så lenge hver bruker ikke bruker nettet altfor intensivt. En annen praktisk ting med disse ruterne, er at du kan gi produkter som kun har trådløst nettverk (for eksempel en iPod Touch) tilgang til internett, selv om disse enhetene ikke selv kan bruke mobilnettet direkte.
Du kan også oppnå bedre hastigheter ved å plassere ruteren der det er best dekning. Hastigheten kan variere voldsomt over korte avstander, for eksempel internt i en hytte. Med et vanlig modem måtte du gjerne ha stått ved vinduet for å oppnå maks hastighet - nå kan du sitte i godstolen.
Les også: hvordan du får maks hastighet ut av ditt mobile bredbånd.
Tre rutere
Alt er enklere med en lommeruter. Med en tradisjonell usb-plugg for mobilt bredbånd fra Telenor, Netcom eller andre, må du først sette inn usb-pluggen, og deretter kjøre programvare på pc-en for å komme på nett. Med en lommeruter trenger du ikke gjøre annet enn å skru på ruteren. Både Windows, Mac OS og eventuelle andre enheter (som mobiltelefoner), vil automatisk koble seg til det trådløse nettverket neste gang det er tilgjengelig. Første gang må du taste inn sikkerhetsnøkkelen til nettverket, senere går alt automatisk.
Vi har testet tre ulike rutere, som gjør mye av den samme jobben, men som likevel er litt ulike på en del områder; D-Link DIR-457, Novatel MiFi 2352 og Huawei E5. Ruteren fra Huawei selges også av NetCom, med NetCom-logo - men det er ingenting i veien for å putte inn et SIM-kort fra Telenor, Tele2, Ventelo eller andre i den.
Alle veier mellom 75 og 100 gram, og får fint plass i lommen.
I testen har vi lagt mest vekt på hvor enkle ruterne er i bruk, men også sett på hvilke funksjoner de inneholder - og selvfølgelig hvilke nedlastingshastigheter ruterne støtter.
Enkle å sette opp
Alle tre ruterne er enkle å sette opp, i hvert fall etter at vi fant ut at nettverksnavn og sikkerhetsnøkkelen til det trådløse nettverket for Novatel- og Huawei-ruterne satt på et klistremerke under batteridekselet. Vi vil tro mange kommer til å lete litt etter dette.
Alt du trenger å gjøre for å komme igang, er å putte SIM-kortet til det mobile bredbåndsabonnementet ditt inn i ruteren og skru på. D-Link-ruteren krever at du kobler den til pc-en og kjører et spesielt installasjonsprogram første gang. I noen tilfeller må du endre noen innstillinger, i andre tilfeller fungerer det så snart du har latt pc-en koble seg til det trådløse nettverket og oppgitt sikkerhetskoden til nettverket. Med vårt Telenor-abonnement var det ikke nødvendig å sette opp noe spesielt, men i andre tilfeller må du legge inn blant annet navn på mobilaksesspunkt (APN), som du får fra mobiloperatøren din.
Ruterne kan også brukes som et vanlig 3G-modem (uten trådløst nettverk), ved å koble dem til pc-en via en usb-kabel, og kjøre programvaren som ligger på dem.
Hvis du vil gjøre endringer i ruteroppsettet, for eksempel sette opp navn og sikkerhetsnøkkel for det trådløse nettverket, gjøres dette via et web-grensesnitt. Oppsettmenyene til Huawei-ruteren var etter vår mening enklest og mest oversiktlig, mens D-Link-ruteren byr på de mest avanserte mulighetene.
Ruterne har ellers avanserte muligheter som for eksempel videresending av porter og portfiltrering. Men er dette gresk for deg, spiller det ingen rolle - ruteren fungerer utmerket med standardinnstillingene, og de fleste brukere vil ikke behøve å endre noe som helst.
Fildeling
Alle ruterne har innebygget MicroSD-kortleser, slik at du kan lagre filer på minnekortet og dele dette med andre brukere i nettverket. Novatel- og Huawei-ruterne har minnekortleseren plassert på utsiden, slik at det er enkelt å bytte minnekort - mens D-Link har valgt å plassere dette under batteridekselet.
Hvis du aktiverer fildeling, dukker filene som ligger på minnekortet opp som en vanlig delt nettverksressurs som du får tilgang til via Utforsker i Windows. Dette er praktisk for deling av for eksempel dokumenter, musikk, bilder eller andre ting mellom en liten gruppe av brukere.
Tregere nedlasting
Alle de tre ruterne støtter trådløst nettverk av typen 802.11b og 802.11g, det vil si hastigheter på 11 og 54 Mbps. Dette er makshastigheten pc-en din kommuniserer med 3G-ruteren på, og setter begrensninger for hastigheten du kan overføre filer mellom pc-er og andre enheter tilkoblet nettverket. Hastigheten du får “ut i verden”, avhenger av hastigheten på det mobile bredbåndet, om du har 3G-dekning eller bare EDGE eller GPRS. Både Novatel-og Huawei-ruterne støtter den noe raskere versjonen av 3G-nettet, som gir opptil 7,2 Mbps nedlastingshastighet. D-Link støtter maks 3,6 Mbps.
Da vi målte hastigheten, oppnådde vi hastigheter på 2,6-2,8 Mbps for Huawei- og Novatel-ruterne, mens hastigheten for D-Link lå på rundt 2,3 Mbps - altså litt lavere. Vi har kun målt fra ett sted (Askim), og gjorde tre ulike målinger på ulike tidspunkter og regnet gjennomsnittet av disse målingene. Vi gjør oppmerksom på at hastigheten du får kan variere mye fra sted til sted. Alle ruterne ble også brukt på buss mellom Askim og Oslo over en periode på noen dager, og vi merket ikke noen særlig forskjell mellom de tre ruterne når det gjelder mobildekning, rekkevidde eller hastighet. Alle tre fungerte utmerket.
Batterilevetiden til Novatel- og D-Link-ruterne er oppgitt til 4 timer, mens Huawei oppgir 5 timer for sin. Ruterne kan lades ved å koble den til pc-en med en USB-kabel, eller ved hjelp av en strømadapter.
Konklusjon
Alle de tre produktene vi har testet gjør en god jobb. Men ettersom det kun er Huawei og Novatel som støtter den raskeste versjonen av 3G-nettet, ville vi valgt en av disse. Stadig større deler av nettene oppgraderes nå til denne hastigheten, og nye enda raskere nett er også under bygging. Novatel-ruteren har noe enklere og mer oversiktlig oppsett, og derfor holder vi en knapp på denne.
Les også om hvordan du får maks hastighet ut av ditt mobile bredbånd. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.