Norske nettløsninger er av heller laber kvalitet sammenlignet med det som finnes i våre nærmeste naboland.

Ifølge en fersk undersøkelse gjennomført på oppdrag for nettverksselskapet Cisco får norske linjer langt dårligere karakter enn både svenske og danske.

I undersøkelsen legges det blant annet vekt på andel fiber i infrastrukturen, og mulig nedlastings- og opplastingshastighet.

En villet utvikling
Japan er en klar ener, foran Sverige på nummer to. Den norske trettende-plassen blir enda svakere når man tar i betraktning at Sveriges score på undersøkelsens Broadband quality-rangering er 55 prosent, milelangt bak Japan som oppnår nær full pott. Norges score er på cirka 40 prosent.

- Tidligere har nasjoners rangering i forhold til bredbånd vært basert på utbredelse. Vi vet nå at det ikke er nok, sier Fernando Gil de Bernabé, som leder Ciscos enhet for forretningsløsninger på internett.

Sverige og Nederland scorer høyest i Europa, og årsaken er at det er investert store summer i fiber og oppgradering av kabelnettet. Stor konkurranse og politisk styring har vært sentralt.

- Bredbåndsgapet handler ikke lenger bare om penetrasjon. Nå skapes gapet også av forskjeller i kvalitet og kapasitet, og fører til at enkelte får tilgang til flere tjenester enn andre, sier professor María Rosalía Vicente ved Universitetet i Oviedo.

Viktig å utnytte nettet
Forskerne har funnet at bredbåndskvalitet korrelerer med ikt-utbredelse, kunnskapsøkonomi og bruk av internett.

De mener det derfor er viktig at politikken legger til rette for å bedre utnyttelsesgraden av bredbåndsløsninger i fremtiden.

- Uten bredbånd av høy kvalitet kommer vi ikke til å være i stand til å fullt utnytte nettet, med de løsninger for effektivitet, samarbeid og underholdning som kommer nå, sier de Bernabé.

Han mener at undersøkelsen vil gi både myndigheter, telekom-og kabeloperatører, selgere som Cisco og forbrukere bedre innsikt i verdien av bredbåndstilkoblinger av høy kvalitet.

Ingenting å skryte av
Den norske regjeringen har satset på at hele Norge skal ha tilgang til internett, og målet er langt på vei nådd.

Ifølge Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) vil 99,8 prosent av befolkningen ha tilgang til internett ved utgangen av året, dersom man inkluderer mobilt bredbånd. Uten mobile løsninger er tallet cirka en prosent lavere.

Per Morten Hoff i interesseorganisasjonen IKT Norge er en av dem som kritiserer regjeringen for å skryte av full bredbåndsdekning.

Han mener det er liten grunn til det så lenge mesteparten av bredbåndsutbyggingen er basert på ADSL, som han kaller en gammeldags løsning.

- Regjeringens bredbåndsutbygging er lite verd når den bygger på gammel teknologi, sier Hoff til Nationen.

Les: Skryt og slakt om bredbåndsdekning

Han mener vi er på vei mot et digitalt klasseskille i Norge, fordi fiber bare bygges ut der det er økonomisk lønnsomt.

- Tradisjonelle kobberkabler kontra fiberkabler er som landevei mot firefelts motorvei, sier han.

Ifølge Hoff foreslår IKT Norge at det offentlige nå når full dekning er så godt som nådd gjentar satsningen for å gi alle høyhastighets bredbånd.

- Prioriteringen er riktig
Regjeringen lar seg ikke vippe av pinnen av Cisco-undersøkelsen.

- Det er ingen tvil om at vi synes det er en riktig prioritering å jobbe for at alle skal ha tilgang til internett. Det er viktig for at alle skal kunne delta i informasjonssamfunnet på lik linje, for å stimulere til næringsutvikling, og for at alle skal nå de offentlige tjenestene som i stor grad gjøres tilgjengelige på nett, sier politisk rådgiver i FAD, Jørund Leknes.

Han forteller at det siden regjeringsskiftet er brukt cirka 700 statlige millioner på utbyggingen, i tillegg til lokale investeringer.

Regjeringen har i utgangspunktet stilt seg nøytral til hvilken teknologi som er bygget ut rundt omkring i Norge.

- Nå som alle får dekning må vi jo vurdere om det er grunn til å se på kvaliteten, sier Leknes.

Han tror dette er et spørsmål som kommer til å bli stilt når de politiske partiene får utformet partiprogrammene før valget, og kanskje i en eventuell Soria Moria 2-erklæring.

- Det er klart vi skal ta funnene i undersøkelsen på alvor, men samtidig er det slik at teknologier utvikler seg hele tiden. Det har skjedd en kraftig utvikling innen ADSL de siste årene, så selv om Norge i stor grad er dekket av ADSL så er vi ikke nødvendigvis prisgitt samme hastighet som vi har idag i fremtiden, sier Leknes.






Kilde: Broadband Quality Score. A global study of broadband quality, september 2008)


(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.