I dag ble det klart at Arbeiderpartiet og Høyre er blitt enige om en versjon av EUs datalagringsdirektiv for Norge.

Les også: Ap og Høyre enige om datalagringsdirektivet

Dermed skal dine teletilbydere snart lagre opplysninger om hvem du kommuniserer med via epost, mobil og telefon, samt når du logger deg på og av nett. I Danmark har en versjon av samme lov ført til 550 milliarder overvåkingsnotiser om innbyggerne på ett år. Ingen av partene som vil vedta dette i Norge har beregnet hvor mye som vil lagres her.

- Avtalen bygger på en forståelse av at kriminalbekjempelse er viktig, men også at personvernet er viktig. Personvern er ikke bare at man har noe å skjule, men at man vil ha noe privat. Men personvernet kan ikke trumfe alle hensyn, sa Martin Kolberg i Arbeiderpartiet under en felles pressekonferanse på Stortinget.

Les også: Lagrer 100.000 opplysninger per innbygger

- Ikke overvåking
Også Høyre-leder Erna Solberg mente direktivet nå tar hensyn til både personvern og kriminalitetsbekjempelse.

- Folk skal være trygge på at gjennom dette blir ingen overvåket, det er en myte som er spredd, sier hun.

Mange er skeptiske til overvåking via datalagringsdirektivet, deriblant Høyre-veteran Georg Apenes og Torbjørn Røe Isachsen.

- Jeg skjønner at man kan være redd for mengden data som samles inn, og at det kan gå feil og misbrukes. Men jeg mener at det vi har fått til sikrer at det ikke kan brukes på måter som ikke er domstolskontrollerte, sier Solberg

- Har Røe Isachsen og Apenes misforstått?

- De har vektlagt andre ting enn det flertallet i Høyre har gjort. Jeg kaller ikke dette overvåking, det er en passiv lagring av informasjon som bare kan hentes ut hvis det er begått kriminelle handlinger, sier Solberg.

Solberg mener passiv lagring ikke blir overvåking før dataene hentes ut og benyttes.

I trygge hender?
Solberg sier hun forstår at mengden data som skal lagres bekymrer folk, særlig utsiktene til at dette skal falle i gale hender. Hennes partifelle og saksordfører i denne saken Ingjerd Schou kaller også datamengden for ”enorm”. Hun mener Høyre har sikret tryggere lagring gjennom krav om blant annet kryptering av data, samt godkjenningsrutiner for personell som skal ha tilgang til dataene.

Både Arbeiderpartiet og Høyre hevdet i dag at de styrker personvernet på mange punkter, og dagens lagringspraksis i teleselskapene ble kalt ”lemfeldig”.

- Ingen skal kunne snoke i dine opplysninger - det har forekommet, sier Solberg.

Kritikere av direktivet, slik som tidligere direktør for Datatilsynet Georg Apenes, har hevdet at dette kunne de ryddet opp i uten datalagringsdirektivet og at dette bare er pynting av direktivet.

Sjekk mappa
Etter andre verdenskrig og langt ut på 70-tallet ble venstresiden i Norsk politikk grundig overvåket. I ettertid kom kravet opp fra folk som ville "se mappa si". Dette skal nå bli relativt enkelt Det nye forslaget sier at folk skal kunne sjekke hva som er hentet ut av data om dem. Du skal med andre ord kunne se ”mappa” politiet har hentet ut om deg. Dette er ment å hindre misbruk og øke kontrollen med ordningen.

Høyre ønsket også at en spesiell domstol skulle ta seg av krav om uthenting av trafikkdata. Dette fikk de ikke gjennom, men de har fått gjennomslag for at en domstol skal ha utvidet åpningstid for slike spørsmål, for å unngå misbruk av "hastesaker" som dukker opp "fem minutter etter stengetid".

Hvis noe lekker...
Et annet viktig punkt er sikringen av dataene. Her har Høyre fått med flere innskjerpinger i forhold til det opprinnelige forslaget. Blant annet skal dataene krypteres og adgang til dataene skal kontrolleres både fysisk og virtuelt. Det kreves også sporbarhet for alle uthentinger, slik at det ikke skal være mulig å snoke.

Men data kommer innimellom på avveie, og her er det snakk om mange små tilbydere av teletjenester. Kan disse sikre dataene forsvarlig?

- Derfor vil lagringen være konsesjonsbelagt og underlagt veldig strenge rutiner. Og vi har sagt at små leverandører kan gå sammen om en felles lagringsmodell, sier Solberg.

- Men hvis dataene skulle komme på avveie?

-Det vil være brudd på norsk lov og vi har straffesanksjoner knyttet til det. For de som rammes vil det være alvorlig og feil, sier Solberg, som viser til at lagringen av data skal være konsesjonsbelagt, og at dette skal overvåkes av et Datatilsyn med økte ressurser.

Sjekk også hva en mobilkunde fant ut at hans selskap visste om ham: - De kunne følge bevegelsene mine minutt for minutt (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.