Grete Faremo ble idag utnevnt som ny justisminister etter Knut Storberget, og får dermed ansvar for blant annet landets etterretningstjeneste og beredskapen i kjølvannet av terroren som rammet landet 22. juli i år.
Dette er en spesiell situasjon, der viktige hensyn skal balanseres mot hverandre, påpeker menneskrettsadvokat Jon Wessel-Aas. Tiltak for å øke sikkerhet kan ofte gå på bekostning av frihet fordi man øker graden av overvåking.
- I den situasjonen vi er i, der vi er i en diskusjon og skal balansere sikkerhet mot frihet legger hun ikke mest vekt på sivile og politiske friheter, men mer på sikkerhet, sier han.
Han håper regjeringen holder på sin politikk om at terror skal møtes med mer åpenhet og demokrati, slik statsminister Jens Stoltenberg har uttalt.
- Jeg synes det er vanskelig å karakterisere meg selv. Jeg er en pragmatiker. Jeg ønsker et åpent samfunn, men ønsker ikke å være naiv, sier Faremo.
Måtte gå i overvåkingsskandale
- Faremo er en hardliner justispolitisk, mener Wessel- Aas, og viser til den svært spesielle historien Faremo har med overvåking.
I 1994 ble nemlig Berge Furre medlem av Lund-kommisjonen, som skulle undersøke ulovlig overvåking av norske borgere. I forbindelsen med kommisjonens arbeid ble Furre selv overvåket av Politiets overvåkingstjeneste, og Faremo var da justisminister. Hun måtte senere gå av som minister da saken ble kjent.
- Hun har sittet som justisminister, og i hvert fall vært ansvarlig for en ganske skandaløs håndtering av Lund-kommisjonen, der hun idet minste ikke hadde kontroll over det POT drev med. Vi har aldri fått klarhet i hva hun visste, sier Wessel-Aas.
- Jeg kan ikke engasjere meg i andres karakteristikker, sier Faremo.
Han mener også Faremo reagerte altfor sent på advarsler om at utleveringen av fanger fra norske ISAF-styrker i Afghanistan til lokalt politi innebar en fare for brudd på torturvernet.
Overvåking av solo-terrorister
Wessel-Aas er bekymret for hvilken retning Norge vil bevege seg i etter terrorangrepet. Han mener det er legitimt å stille spørsmålstegn ved reaksjonsevnen når anslaget først skjer, men er bekymret for tanken om at nye angrep skal kunne stoppes av strengere straffer og mer overvåking. Særlig gjelder dette overvåking med sikte på å ta terrorister som opererer alene, slik som Breivik, allerede på planleggingsstadiet.
- Skal du gjøre planlegging av soloterror straffbart vil det samtidig utvide PSTs overvåkingsfullmakter. Det vil ikke hindre fremtidige ensomme gærninger, men gå ut over sivile friheter til de som blir utsatt for det, sier han.
Han mener forsøk på å finne likhetstrekk mellom andre ensomme terrorister i andre land har vært nytteløse, noe som gjør det svært vanskelig å benytte overvåking i arbeidet, med mindre den blir omfattende og intens.
I påvente av rapporten til 22. juli-kommisjonen sier Faremo at regjeringen ser på tiltak som kan gjøres fortløpende.
- Vi styrker politiet, nødnettet, fornyer redningshelikopteret. Vi setter ytterligere forkus på beredskap, men samfunnet vårt skal være gjenkjennelig. Jeg har veldig respekt for at Stortinget og regjeringen gikk sammen om 22. juli-kommisjonen. Jeg tar det som tegn på et ønske om en grundig analyse rundt disse spørsmålene, sier Faremo.
Datalagring
Faremo får også ansvar for implementeringen av det omstridte datalagringsdirektivet fra EU, som allerede er vedtatt. Alle kommunikasjonstjenester vil fremover bli pålagt å lagre trafikkdata i seks måneder, blant annet hvem som kommuniserer med hvem og hvor de befinner seg.
At Faremo får ansvar for dette bekymrer imidlertid ikke Wessel-Aas seg så mye for.
- Det direktivet er på vedtatt – og det var ikke Storberget alene, men Arbeiderpartiet og store deler av Høyre som gjorde det. En annen minister fra Arbeiderpartiet ville uansett neppe reversert det. Det problemet må nå løses i rettsapparatet, sier han, med henvisning til en planlagt rettssak for å stoppe direktivet, der blant annet Georg Apenes, tidligere direktør for Datatilsynet, er engasjert.
- Det er den balansen vi må finne både i lagring av informasjon og tiltak og metoder over hele spekteret. Jeg har ikke noen programerklæring å komme med i dag. Jeg tror nordmenn flest er glad for og stolte over å bo i et demokrati som vårt med stor grad av åpenhet, sier Faremo.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.