- Staten får mulighet til å kartlegge alle bevegelsene våre i løpet av et døgn, sier Lars-Henrik Paarup Michelsen, leder av Stopp Datalagringsdirektivet.
Han mener EUs omstridte datalagringsdirektiv innebærer mer overvåking i dag enn da det først ble vedtatt i 2006. Direktivet fastslår at en rekke trafikkdata fra mobil, telefon og internett skal lagres i mellom 6 og 24 måneder, og striden står nå om dette skal innføres i Norge – og i hvilken form.
Økende kontroll
Det som øker effekten av direktivet er at mobilvanene er endret. Mobilt internett har kommet for fullt, og på mobiltelefoner som iPhone går slike tjenester stadig oftere på nett for å hente informasjon. Hver gang dette skjer vil trafikken og hvor du er bli registrert og lagret hvis direktivet vedtas, påpeker Michelsen. Dette gjelder blant annet epost, streamintjenester for musikk, nettradio og mange spill.
- Med dagens bruk legger man fra seg spor nesten hele døgnet, sier Michelsen.
Dette bekreftes av Gunnel Helmers, seniorrådgiver i Datatilsynet.
- Ja, det lagres, og det blir mer og mer. Det er jo ikke bare den teknologiske fortropper som vil bruke dette, men etter hvert også bestemor, sier hun til Dagensit.no.
Mobilselskapene bekrefter også at det ligger an til svært detaljert sporing.
- Det kan bli flere hundre potensielle aktuelle spor om dagen, skriver Øyvind Vederhus, kommunikasjonsdirektør i Netcom i en melding til Dagensit.no.
Les mer: <b>Kan &quot;se&quot; deg 100 ganger per døgn</b>
Regjeringens høringsnotat i saken mener Michelsen er altfor statisk – for utviklingen av mobilbruk vil fortsette. Og han mener det er liten trøst i at innholdet i kommunikasjonen ikke skal lagres.
- Hensikten er å kartlegge folks kommunikasjonsvaner og nettverkene til folk. De sier de ikke skal logge innholdet, men det har aldri vært interessant, de vil vite hvor folk har vært og hvem de snakker med, sier han.
Må ta et valg
Politiets Fellesforbund er en av aktørene som har sendt inn høringsuttalelse til støtte for datalagringsdirektivet.
- Jeg forstår debatten og har stor respekt for alle innspill. Men politikerne må ta et valg. Vil de at politiet skal løse mange saker er det ikke råd uten denne informasjonen, sier Arne Johannessen, leder i Politiets Fellesforbund.
Han benekter at dette er krismaksimering og mener dette er nødvendig for å få forsvarlige etterforskningsmuligheter.
- Betyr det at man hittil ikke har hatt bra nok etterforskning?
- Det er mange saker vi ikke har kunnet jobbe med på grunn av mange på slike data, sier Johannessen.
Les mer om Johannesens syn på Politiets Fellesforbunds nettside.
-Rammer ikke topp-skurkene
Michelsen i Stopp Datalagringsdirektivet er ikke enig.
- Det absurde med direktivet er at mens vanlige folk blir rammet kan kriminelle unngå dette, sier han.
Han mener det finnes nok av teknikker for å unngå å bli fanget opp av registreringen, som bruk av kommunikasjonstjenester som ikke lagres og surfing via åpne trådløse nett. Det finnes også anonymiseringstjenester og teknologi for sikker kommunikasjon på nett, slik man bruker i nettbanken.
- Direktivet er et ektefødt barn av krigen mot terror og er ment å ta terroristene og de mest dyktige kriminelle. Og dem vil det ikke ta, mener han.
- Det er alltid en utfordring at en del kriminelle miljøer tilpasser seg metodebruken. Men saker som er løst viser at denne typen informasjon er viktig, sier han.
Svart boks
Helmers i Datatilsynet mener registreringen vil kunne bli mye mer omfattende enn mange har tent på.
- Det er som vi går rundt med hver vår lille svarte boks – en ferdskriver, sier hun.
Les mer: <b>Kan &quot;se&quot; deg 100 ganger per døgn</b>
Les alle høringsuttalelsene her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.