Telenor står i fare for å miste verdier for over ti milliarder kroner i Russland.
Torsdag tikket beskjeden inn om at det lille selskapet Farimex, registret på De britiske Jomfruøyene, har fått Telenors Vimpelcom-aksjer i pant etter en rettssak.
Les alt om saken her: Telenors aksjer tatt i arrest
Nyhetene har fått toppene i den norske regjeringen til å reagere. Både statsminister Jens Stoltenberg, utenriksminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Sylvia Brustad har involvert seg og tatt kontakt med russiske myndigheter.
- Det er ingen tvil om at det er en svært alvorlig situasjon, sa Brustad etter at nyheten ble kjent.
Staten eier 54 prosent av aksjene i Telenor.
- Setter ikke hardt mot hardt
Det er ingen garanti for at kontakten med russiske myndigheter fører til noe gjennombrudd i Telenor-saken.
- Det er ikke nødvendigvis i Utenriksdepartementets interesse å sette hardt mot hardt, sier russlandsekspert Julie Wilhelmsen til DN.no. Hun jobber som forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
I Norge er næringsliv og stat knyttet ganske tett opp mot hverandre, noe som ifølge Wilhelmsen kan skape vanskeligheter når det oppstår problemer med statseide selskaper som Telenor.
Oligark med fritt leide
Mikhail Fridman er eier og sjef for Alfa-group, som er Telenors partner i Russland. Han er en av Russlands oligarker og rikeste menn. NUPI-forskeren ser ikke bort fra at Fridman kan være en insider hos politikerne og dermed har nokså fritt leide til hva han vil.
- Fridman er en av oligarkene som er regimévennlig. Oligarkene som fortsatt holder på sine pengebinger, har sverget lojalitet til staten etter saken mot eks-Yukos-eier Mikhail Khodorkovsky. De skal ikke blande seg inn i politikken, til gjengjeld har de fått opprettholde sin økonomiske virksomhet, sier Wilhelmsen.
- Har trekk av dette i Norge
Selv om forholdene i Russland kan synes noe eksotisk og problematisk for nordmenn, vil Julie Wilhelmsen minne om at det finnes likheter til styret i Norge.
- Vi lar oss sjokkere over Russland, men vi har trekk av dette i Norge også. Vi forventer at handels- og næringsminister Sylvia Brustad skal redde Telenor. En slik løsning er bare mulig der politikk og økonomi har smeltet sammen.
Mer statlig kontroll skviser utlendinger
Russland er for tiden i gang med en prosess for å øke den statlige kontrollen over næringslivet i landet.
Wilhelmsen mener dette har gjort det vanskeligere for utenlandske investorer i landet.
Under en pressekonferanse torsdag sa næringsminister Sylvia Brustad at det er viktig for staten å sikre Telenor-verdiene som står på spill.
- Som største eier i Telenor og i en sak som gjelder en så stor sum, er det i regjeringens og Norges interesse å gjøre det, sa hun.
Julie Wilhelmsen i NUPI utelukker ikke at Telenor er offer for et politisk spill, der den politiske ledelsen bidrar til å skvise teleselskapet ut av landet, men kan ikke si noe sikkert om dette.
- Det kan være det. Det er viktig å forstå at den russiske staten i dag er dominert av en spesiell krets av mennesker knyttet til statsminister Vladimir Putin. Veldig ofte kan bakteppet være en personlig avtale. Økonomiske og politiske posisjoner er blitt mer og mer sammenfallende i Russland, sier hun, og eksemplifiserer med Medvedev som gikk rett fra rollen som styreleder i Gazprom til å bli Russlands president.
Fører en meget diplomatisk linje
Ifølge Wilhelmsen er den generelle utenrikspolitiske linjen Norge har overfor Russland å vinne frem ved å holde dørene åpne gjennom engasjement, kommunikasjon og forhandlinger.
- Og det skjønner jeg godt hvorfor de gjør, sier hun.
Russland har hevdet seg sterkt internasjonalt de siste årene, og Wilhelmsen sier dette må tas i betraktning når man er et så lite land som Norge.
- Det er problematisk i enkelttilfeller der én norsk bedrift blir rammet. Man forventer at norske myndigheter gir en slags ryggdekning, og så får man det ikke, sier hun.
UD velger ikke å fronte denne saken overfor russerne, selv om man skulle tro de ville gått hardt ut når det oppstår slike problemer. Julie Wilhelmsen, NUPI
Grunnen til dette er ifølge forskeren at en konfronterende holdning i en enkeltsak, ikke passer inn i den generelle linjen Utenriksdepartementet (UD) ser seg tjent med å føre overfor Russland - som er preget av å opprettholde en god tone.
Fratatt passene og sendt hjem
NUPI-forskeren trekker paralleller til problemene norske menneskerettighetsorganisasjoner har hatt i Russland.
- UD har en høy profil på menneskerettigheter i Russland. Samtidig har Helsingforskomiteen blitt stoppet to ganger i Murmansk i den senere tid og fratatt sine pass. UD velger ikke å fronte denne saken overfor russerne, selv om man skulle tro de ville gått hardt ut når det oppstår slike problemer.
Samlet sett ser kanskje UD seg tjent med å ikke irritere russerne. Julie Wilhelmsen, NUPI
Hun henviser igjen til forskjell i størrelsen på landene.
- Vel så viktig er det her at land som har gått sterkt ut med kritikk av menneskerettighetsproblemer i Russland, for eksempel Danmark, har fått en mye dårligere relasjon til Russland generelt, sier hun og fortsetter:
- Samlet sett ser kanskje UD seg tjent med å ikke irritere russerne. Det hersker en strategi der myndighetene tenker at det er denne måten kommer vi best ut av det på, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.