I fjor gikk 1044 selskaper konkurs, og mange sliter med røde tall.

Det virker dramatisk, men vi forventer at situasjonen vil gå fra vondt til verre, mye takket være flere såkalte «markedsplasser».

Allerede i 2017 ble én av fem norske nettkjøp gjennomført på en markedsplass, ifølge en undersøkelse fra fagnettstedet eHandel.com. De mest populære var Zalando, Ebay, CDON, Ali Express, Amazon og Wish. Felles for dem er at de sammen med tusenvis av underleverandører, tilbyr enorme produktutvalg til svært lave priser.

Kortvarig glede

Satsingen til Amazon i Europa bør alene være nok til å skremme selv den mest optimistiske norske bedriftsleder. Siden 2010 har amerikanerne investert 27 milliarder euro på vårt kontinent. De har blant annet økt antall logistikksenter fra åtte i 2010 til mer enn 40 i dag.

Norge er som vi vet enn så lenge skånet for en Amazon-offensiv. Det er ikke Tyskland.

Nylig kunne netthandelsgründer Einar Øgrey Brandsdal fortelle til Dagens Næringsliv at hans nye nettbutikk Cocopanda.de vokser raskt på det tyske kosmetikkmarkedet, til tross for at Amazon har vært der i en årrekke.

Det er hyggelig å høre at det går godt for den dyktige og karismatiske nettbutikk-eieren, men vi frykter at gleden kan bli kortvarig. Den tyske utgaven av Amazon er først og fremst store innen elektronikk, bøker og barneutstyr, der de på rekordtid har sikret seg nærmere 20 prosent markedsandel. På sikt vil Amazon trolig også gire opp sin satsing på kosmetikk (i USA er de allerede landets største nettbutikk innen dette segmentet).

I tillegg vil norskeide Cocopanda trolig få økt konkurranse fra den tyske motegiganten Zalando som for to år siden lanserte sin kosmetikk-satsing.

Vår påstand er at detaljhandelen i Norge lever i et beskyttet temporært marked, der det er vanskelig å se hvordan en norsk nettbutikk som Cocopanda skal kunne konkurrere med de nevnte aktører, hverken i Tyskland eller Norge.

Kraftig vekst i egne merkevarer

Da Amazon ble lansert i 1995, var visjonen å skape «verdens mest kundesentriske selskap». Siden den gang har selskapet utviklet mye avansert teknologi, men deres viktigste ressurs er fortsatt kunnskapen om kundene.

Med en enorm kundeportefølje og et sortiment på 600 millioner produkter, er Amazon i stand til å danne seg svært komplekse bilder av individuelle kunders interaksjons- og kjøpemønstre.

I en tysk studie publisert i anerkjente Handelsblatt Today hevdes det at Amazon bruker innsikten til å analysere hvor de skal lansere lønnsomme produkter. I Tyskland har retailere som har solgt varer via Amazon, erfart at deres mest populære varer plutselig får konkurranse fra Amazons egne merkevarer.

Utviklingen av Amazons egne merkevarer understøtter dette. Amazon lanserte sin første egne merkevare i 2009. Deretter gikk det flere år med kun en håndfull lanseringer, før satsingen nå har eksplodert. Ifølge TJI Research har Amazon nå mer enn 120 egne merkevarer.

Parallelt med at Amazon beskyldes for en tvilsom EMV-satsing, kommer det stadig klager fra selskaper som uten forvarsel blir kastet ut fra Amazons markedsplass, fordi de angivelig ikke følger «spillereglene».

Utviklingen har ikke gått upåaktet hen. Både det tyske og østerrikske konkurransetilsynet har nylig annonsert at de ville se nærmere på om Amazon misbruker sin markedsmakt.

7000 markedsplasser

Det finnes i dag 7000 markedsplasser som er aktive i EU, viser ferske tall fra Europakommisjonen. Mange vokser raskt, også i Norge. Særlig interessant er det å følge Amazon. Ifølge ryktene kan en Norden-satsing komme når som helst.

Når Amazon etter hvert trekker nordover og kanskje også lanserer egne produkter innen ditt segment, bør du allerede ha gjort én av to ting:

1) Solgt butikken din.

2) Laget en strategi for å kontre dette, basert på en god forståelse av hvordan Amazon opererer.

Ventetiden bør altså brukes til mer enn bare kostnadskutt og neglebiting.

Hvordan bør eiere av kjeder og nettbutikker forholde seg til Amazon og de andre store plattformene? Har vi god nok kompetanse på plattform-strategi her i Norge? Og er det riktig å selge varer på markedsplassene, selv om det på kort sikt kan være en kosteffektiv måte å selge varer i nye markeder? Dette er en diskusjon retail-Norge må ta nå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Færre studenter enn før tør å rekke opp hånden
01:40 Min
Publisert: