I julen ble det klart at forlaget Aschehoug allierer seg med oppstartsselskapet Kikora, og går inn med en investering på ti millioner kroner. Målet er å endre måten barn i Norge lærer matematikk, ved å utvikle nye digitale læremidler

– Frem til i dag har vi sagt vi er et tilleggsprodukt. Nå skal vi dekke alt du har behov for i et klasserom, sier daglig leder Vineet Sharma og sjefredaktør Anders Baumberger i Kikora.

Selskapet har allerede solgt lisenser til 53 prosent av elevene de dekker, mellom 5. klasse og 1. klasse på videregående. Det utgjør 230.000 lisenser.

Kolonial-gründer på laget

Kikora ble opprinnelig startet i 2005, men trappet opp salget først i 2013. Det har nå gått gjennom en full endring av eierskapet. Det begynte med at Johan K. Vik og Anders Baumberger gikk ut av Kikora og startet et nytt selskap, som først kjøpte 50 prosent av Kikora. Nå er resten kjøpt, og de ansatte og Aschehoug er kommet inn på eiersiden, med forlaget som største eier. På eiersiden er også Kolonial.no-gründer Vegard Vik, som er broren til Johan K. Vik, som jobber i Kikora.

Sharma vil ikke si det har vært konflikt, men sier det var behov for ny eierskapsstruktur. blant annet for å gi de ansatte incentiver og få inn ny kapital og kompetanse.

Utviklingsdirektør Anders Kvamme i Aschehoug sier forlaget satser tungt på digitale læremidler:

– Vi ønsker en bred posisjon i skolen, og styrker denne ved også å ta eierskap i teknologivirksomheter som konkurrerer med våre egne digitale produkter, sier han, og viser til at de også har investert i Wewanttoknow, som lager de populære Dragonbox-matteappene.

Vil ha hovedrollen

Fremdeles er det papirbøker, laget av forlag som Aschehoug, som dominerer markedet for undervisningsmateriell, men om rundt to år skal læreverkene for blant annet matematikk byttes ut i norsk skole, gjennom den såkalte «fagfornyelsen».

Hittil har Kikora vært et hjelpemiddel, for å trene på å løse matematikkoppgaver.

– Elevene får tilbakemelding fra systemet for hver linje de regner og hvert svar, og læreren får tilbakemelding for hvert svar i sanntid, sier Sharma.

For å bli hovedverket for læring kreves det mye ny funksjonalitet, og målet er å viske ut skillet mellom teoretisk læring og praksis, sier han.

– Vi må dekke alle deler av læringsprosessen, blant annet klasseromsdiskusjoner. Det er få som mener matematikk bare handler om å regne oppgaver, sier Baumberger.

– Forskning viser vel at det også er fordeler ved å skrive på papir.

– Vi anbefaler alle å rable på papir ved siden av, og det er den motoriske bevegelsen som er viktig, og det kan skje på digitale flater, sier Bamberger.

Kjempesuksess for Gyldendal

Flere selskaper jobber med samme mål frem mot utskiftingen av skoleverkene. Gyldendal har hatt svært stor suksess med Multi Smart Øving, et system som hele tiden skal gi elevene passe matteutfordringer basert på hvilke oppgaver de klarer å besvare. På halvannet år har Multis vokst til rundt 300.000 lisenser i grunnskolen.

– Vi jobber nå for fullt med utvikle heldigitale løsninger til 2019-2020, sier Ulv Pedersen, forlagsdirektør i Gyldendal undervisning, som sier de også vil tilby papir og kombinasjoner.

Han sier det digitale salget helt klart er det som vokser mest, men at papirbøkene fremdeles dominerer. Han regner med at det digitale markedet vil vokse når produktene kan erstatte papir, så kostnaden ikke bare kommer på toppen av bokutgiftene.

Også Wewanttoknow, som står bak de populære Dragonbox-appene, jobber med fulle skoleverk i matte. Deres apper har gjort matteopplæring til et spill og en lek, men læreverkene, som utvikles for grunnskolen inkluderer også papirbøker, forteller gründer Jean-Baptiste Huynh.(Vilkår)