I forrige uke ble det klart at San Francisco, som en god franskmann, sier ««non!» til ansiktsgjenkjennelse. NTB skrev at forbudet krever at kommunale etater må ha tillatelse for overvåkningsteknologi de allerede bruker eller har planer om å kjøpe – og det må også innføres retningslinjer for selve bruken.

Teknologi fremmes ofte som noe uunngåelig – noe vi må tilpasse oss – men her ser vi et eksempel på at noen holder fast ved samfunnets rett til å kontrollere den teknologiske utviklingen.

Teknologi fremmes ofte som noe uunngåelig – noe vi må tilpasse oss – men her ser vi et eksempel på at noen holder fast ved samfunnets rett til å kontrollere den teknologiske utviklingen.

Datamaskiner som kjenner igjen mennesker er fryktelig praktisk. Hva om politiet, ved å kjøre en spesiell programvare på bildene fra overvåkningskameraer, var i stand til å identifisere etterlyste personer? Intet sted å gjemme seg. I alle fall ikke om politiet får tilgang til et omfattende sett med videoer og bilder. Dersom private selskaper bruker slik programvare kan de se hvor du er, og hvem du er sammen med, basert på de utallige video- og bildekildene som for eksempel Facebook og Google kontrollerer. Stedsbasert reklame, automatisk merking av personer på bilder, og innsamling av informasjon om alle dine bevegelser – og relasjoner – er de første og opplagte implikasjonene. En liten pris å betale dersom det betyr at ingen lenger kan gjemme seg for politiet?

Datamaskiner som kjenner igjen mennesker er fryktelig praktisk.

Motstand mot denne type overvåkning er ikke nødvendigvis et resultat av at man har noe å skjule. Spenningen mellom sikkerhet og frihet oppsto heller ikke med kunstig intelligens og big data, og det er verdt å mane til en kamp for bevisstgjøring på dette området. Våre samfunn har vært preget av motstand mot massiv overvåkning og politistater, fordi frihet også er viktig, og fordi vi ikke har absolutt tillit til de som overvåker.

I dag lever vi i det som kan kategoriseres som de mest overvåkede samfunn i historien, dersom man ser på all informasjon som samles inn om oss fra forskjellige kilder. Det nye er at det ikke er staten som står for brorparten av denne innsamlingen, men private selskaper. Disse selskapene er lite transparente, og har gang på gang vist seg å ha lite respekt for privatliv og frihet. Nå er det staten (eller da byen i dette tilfellet) som sier stopp. I frihetens navn. Men de private selskapene utgjør en vel så stor trussel mot vår frihet i dag, hevder jeg. Da er det verdt å ta et steg tilbake og huske på én ting: teknologi er ikke noe som utvikler seg fritt, og som samfunnet er nødt til å tilpasse seg. Det kan være det, men vi må også huske på at vi som samfunn kan velge å regulere teknologien, og tvinge den til å tilpasse seg våre ønsker for det gode samfunn.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.