Kulturminister Hadia Tajik la fredag frem et forslag som skal gjøre det lettere for rettighetshavere som krenkes på internett. Piratkopiering har vært et problem for musikkbransjen og filmbransjen, som har klaget over at det norske lovverket gjør det vanskelig å stoppe virksheten.
Forslaget har tre deler, der det første gir rettighetshavere adgang til å registrere IP-adresser de mener er benyttet til piratkopiering. Tidligere har man vært nødt til å søke om konsesjon for å opprette et slikt register, nå holder det å melde fra til Datatilsynet, som skal føre kontroll med registreringen.
- Forslaget gir rettighetshaverne bedre verktøy for å håndheve opphavsretten på internett. Samtidig ivaretar forslaget andre tungtveiende hensyn som håndhevingen berører, slik som personvern, rettssikkerhet og ytringsfrihet, sier kulturminister Hadia Tajik.
Register-Texas
Advokat i Bing Hodneland, Jon Wessel-Aas mener dette er en falitterklæring.
- Dette skal brukes mot grove tilfeller og er egentlig en oppgave for politiet, men man aksepterer at dette ikke er noe politiet vil gjøre noe med, sier han.
Han mener svært mange kan definere seg som rettighetshavere og opprette egne registere. Han sier politiet i slike saker må opptre profesjonelt, og slette informasjon som viste seg å ikke handle om straffbare handlinger, og har liten tro på ordende forhold hvis dette slippes løs.
- Det er utopisk å tro Datatilsynet skal kunne føre reell kontroll – så i praksis blir det veldig lite sikkerhet rundt dette, sier Wessel-Aas.
Klargjøring
Den andre delen av Tajiks forslag handler om klargjøring av kriteriene for å få utlevert personopplysninger som knyttes til de IP-adressene flere nå skal kunne registrere. Forslaget innebærer en klargjøring av denne adgangen – terskelen for utlevering av slike opplysninger senkes ikke, ifølge en melding fra Kulturdepartementet.
Kan stenge tilgang
Den tredje delen av forslaget skal gi adgang til å pålegge internettilbydere å sperre tilgangen til nettsider som i "stort omfang" inneholder materiale som "åpenbart" krenker opphavsretten. Dette har platebransjen tidligere forsøkt å tvinge Telenor til å gjøre i retten, men de tapte den runden. Telenor ønsket på sin side ikke å få krav om stenging fra rettighetshavere, dette var en oppgave for rettsystemet, mente de.
Det ønsket kan de nå få oppfylt, for ifølge lovforslaget skal en domstolen foreta en bred interesseavveining før et slikt pålegg gis, og det skal tas hensyn til informasjons- og ytringsfriheten, samt at både internettilbyderne og det aktuelle nettstedet skal gis anledning til å uttale seg før avgjørelse treffes. Dette skal kun brukes i de mest alvorlige tilfellene, heter det.
Sensur
- Jeg er generelt skeptisk til å gi mulighet til å stenge tilgang til nettsteder, sier Wessel-Aas.
Han mener dette innebærer sensur, og at det å stenge tilgang til et nettsted skiller seg fra å sensurere bøker eller blader som inneholder ulovlig innhold. For mens boka er uforanderlig, kan nettstedet mer sammenlignes med en tv-kanal, fordi innholdet endrer seg, mener han.
- Det er vanskelig å unngå at man også sperrer for lovlig innhold, mener han.
- Hva er alternativene?
- Det vanlige er å straffe noen for å ha begått noe ulovlig. Det er også mulig å forby noen å gjenta en ytring eller legge ut filmer igjen, sier han.
- Men dette er Internett, som krysser grenser. Er det ikke vanskelig å håndheve?
- Ja, det er nok opplevelsen. Men i prinsippet er det mulig å gå etter de som driver et nettsted. Og det samme kan gjelde fjernsynet også, som sendes over grenser. Det kan være man må saksøke folk i et annet land, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.