Det er en vanvittig datakraft som settes i gang når det norske oppstartsselskapet Spacemaker skal regne seg frem til optimale bygninger på en ny tomt.
– Vi bruker titusener av maskiner som vi leier i skyen, og tester milliarder av muligheter og gir brukerne et utvalg av de beste løsningene, sier grunnlegger og teknologidirektør Carl Christensen i Spacemaker.
Dette er akkurat den typen selskaper Obos og AF-gruppen vil investere i med sitt nye fellesprosjekt for investeringer i oppstartsselskaper. Begge har satt av 40 millioner kroner hver, men det kan fort bli mer. Første investering er en fem prosent andel i Spacemaker, som begge har brukt i planleggingen av nye boligprosjekter. De vil ikke oppgi hvor mye de har betalt for aksjene.
– Vi ser at det er et veldig nyttig verktøy, sier Andreas Jul Røsjø, konserndirektør AF-gruppen.
– Jeg tror vi skal få bedre boliger og mer effektive prosjekter, sier Morten Aagenæs, konserndirektør i Obos, som også har brukt tjenesten.
Få ute, flere i Norge
Planen til Obos og AF-gruppen er å investere i 8–10 selskaper som utvikler teknologi for bygg- og anleggsbransjen. De vil typisk gå inn med relativt små eierandeler, og vil være med som sparringpartnere og gi selskapene mulighet til å få prøvd ut tjenestene i deres prosjekter.
– Det er ikke så mange tech-selskaper i vår bransje rundt i verden, sier Røsjø, som sier de likevel har funnet flere interessante selskaper i Norge, og mener det skjer mer spennende her enn mange andre steder.
Han understreker at de absolutt ikke ønsker å holde teknologien for seg selv, men bidra til bredere suksess. De vil dra nytte av utviklingen, og eventuelt tjene noe penger på det hvis selskapene blir en suksess.
En automatisk arkitekt
Spacemaker bruker kunstig intelligens til å prøve ut svært mange mulige måter å utnytte tomter på, basert på en automatisk analyse av kvaliteter som solforhold, utsikt, antall kvadratmeter, boligareal og uteareal. I fremtiden kan de utvide, blant annet med anslag på byggekostnad og støtte for andre typer prosjekter.
Slike analyser er svært tidkrevende for mennesker.
– Vi så tidlig at vi slår mennesker på å finne løsninger på komplekse kabaler. Men vi tror ikke at datamaskinen skal erstatte mennesket i prosessen, sier Haukeland, som sier mange arkitekter gjerne vil samarbeide med dem.
Selskapet mener arkitektene vil få en navigatørrolle i prosessen, og sier programmet kun leverer grunnlag for beslutninger. Menneskene tar avgjørelsene.
– Det gir mer rom for å øke kreativiteten hvis du får kontroll på mulighetsrommet, sier Røsjø.
Global interesse
Generelt har bygg- og anleggsbransjen kommet kort, og det åpner muligheter globalt.
– Det er bare jordbruk og jakt som er mindre digitalisert, sier Håvard Haukeland, grunnlegger og administrerende direktør i Spacemaker.
Han forteller at de har fått rundt 300 henvendelser fra selskaper som ønsker å samarbeide med dem siden de første gang fortalte offentlig om selskapet i høst.
– Vi er overrasket over hvor globalt problemet er. Vi har ikke markedsført oss, men får vanvittig mange henvendelser, fra land som USA, New Zealand, England og mye fra Kina, sier han.
Heftig vekst
Spacemaker har vokst i rakettfart, fra fem til 35 ansatte det siste året, og vil gjerne doble igjen i år hvis de får tak i riktige folk. Nå har de store planer om internasjonal ekspansjon.
– Vi etablerer kontorer i Boston og Sverige i år og kartlegger hvilke land det er fornuftig å etablere oss i. Vi vet ikke om det blir ti eller 20 neste år, men ser for oss en bred utrulling. Vi har ikke funnet noen steder der de ikke forstår behovet for dette, sier Christensen.
Før de kan vokse, må imidlertid produktet videreutvikles. Slik det fungerer i dag må Spacemakers egne folk hjelpe kundene å sette opp nye prosjekter, men allerede til sommeren håper de å ha en selvbetjent løsning på plass.
For kommunen
Ved siden av utbyggere og arkitekter er Spacemaker også i dialog med myndigheter. En mulighet er at kommuner bruker verktøyet til å vurdere nye prosjekter. Da kan saksbehandlere få ferdige utregninger om hvordan boforholdene i og rundt nye prosjekter vil bli.
– Vi kan få diskusjon om det som virkelig gjelder, og skape gode prosjekter for dem som skal bo der, sier Aagenæs(Vilkår)
