Musikktyveri var for noen få år siden blitt en folkesykdom som stadig smittet flere – særlig de unge. Nettjenester som Napster, Kazaa, Edonkey og Pirate Bay vokste seg enorme, og hver gang musikkbransjen fikk retten til å kuttet av ett hode på pirattrollet - så vokste det ut to nye.
Jeg husker en uttalelse fra bransjen om at det er vanskelig å konkurrere med forretningmodellen ”ta alt du vil ha gratis”.
Samtidig var det mange som hevdet at bransjen selv måtte bære en del av ansvaret – fordi de tviholdt på formater brukerne ikke ville ha. De ville helst selge cd-er, og helst gjøre dem umulige å kopiere – noe som medførte at de gjerne ikke kunne spilles av i bilstereoanlegget. I de tilfellene det kom digital musikk var det lagt på kopisperrer som folk hindret fri flyt til mobile enheter og som i Apples tilfelle låste brukerne til iPod. Sannheten var at du fikk et bedre produkt hvis du stjal musikk enn hvis du betalte for den – og det var lettere å få tak i den. I Norge for eksempel, fantes det knapt lovlige nettjenester for musikk før iTunes ble lansert her i 2005.
Kritikere av musikkbransjen har hele tiden hevdet at nøkkelen til å slå piratene er å tilby gode lovlige alternativer. Men likevel var det litt vanskelig å tro at piratproblemet kunne tuktes på denne måten. For hvem kan konkurrere med ”ta alt du vil ha gratis”?
Nå ser det imidlertid ut til at kritikerne får rett. Løsningen på problemet virker ikke å være å overvåke og saksøke flest mulig potensielle kunder for piratvirksomhet – det er bedre å gi dem et lovlig alternativ. Først kom lovlig salg av sanger på nett, så forsvant mye av kopisperrene, og så kom knock-out slaget mot piratvirksomheten – streamingtjenestene. Som bruker av tjenester som Spotify og Wimp kan du lytte til akkurat den musikken du ønsker for en fast månedsavgift, eller mot å lytte til reklame.
Les også: Musikkbransjens frelsere
Denne forretningsmodellen ser ut til å gjøre underverker mot piratvirksomheten. Hvis du allerede har tilgang til all musikken du liker – hvorfor skal du da stjele? Streamingtjenestene leverer øyeblikkelig tilgang til kvalitetssikrede musikkfiler og man kan få dem både på pc og mobil. Piratene må bla gjennom usikre lister av musikk som kan være noe annet enn det utgir seg for - og de risikerer å måtte vente. Enkelheten gjør at streamingtjenestene er i ferd med å utkonkurrere ”ta alt du vil gratis” – som piratnettverkene tilbyr.
Signalene vi nå får fra norsk platebransje er at de ser lyset i tunellen. Streamingtjenester kan gi dem inntekter over et lengre tidsrom, og det ser ut som om økningen her snart kan erstatte fallet i cd-salget.
Samtidig med dette har også filmbransjen stadig flere lovlige alternativer på nett. Dette gir resultater. Statistikk over verdens internettrafikk viser at i 2007 sto piratkopiering for massive 30 prosent av all trafikk på internett. Nå er andelen nede i fire prosent. Riktignok har trafikken totalt sett økt kraftig i denne perioden, og fire prosent er fremdeles en massiv mengde, men det går riktig vei.
Musikkbransjen har gått på en kraftig smell de siste ti årene og tapt store deler av omsetningen. Piratene har trolig en del av skylden, men flere rapporter tyder på at musikkbransjen også lider under konkurranse fra andre underholdningsprodukter. Husholdningenes forbruk på underholdning er ofte relativt stabil målt i andel av tilgjengelige midler – og det har blitt flere om beinet.
Men det kan også være at bransjen har tatt skade av piratene, selv om stadig flere velger streamingtjenestene. Wimp koster deg for eksempel 99 kroner i måneden. Prisen kunne kanskje vært høyere hvis de ikke konkurrerte med gratis piratkopiert musikk?
Uansett er det gledelig hvis musikkbransjen fremover kan konsentrere seg om å lage god musikk. Det tror jeg mest av alle bransjen selv ønsker. Jeg tror vi trygt kan anta at de færrreste gikk inn i bransjen med en drøm om å sniffe opp ip-adresser til pirater og prøve å identifisere og skremme brukerne mest med drøyest mulige søksmål. I USA har bransjen blant annet fått dømt en alenemor til å betale millionerstatning for noen få stjålne sanger. I Norge har bransjen vært langt mer edruelig, men det har både dukket opp overvåkingsproblemstillinger og krav om blokkering av nettadresser. La oss håpe at det blir unødvendig i fremtiden.
Når det er sagt er det ikke sikkert rettsprosessene har vært helt uten resultater. At man en gang i fremtiden kan få et søksmål mot seg kan nok overbevise mange om at det er greiere å abonnere på en musikktjeneste.
Nå håper jeg bransjen og andre har lært av dette og tar det med på andre områder. For eksempel har musikkbransjen i noen truet med søksmål mot nettsteder der brukerne deler tekster og gitargrep til sanger de liker. Problemet er at bransjen har sendt ut sine trusselbrev uten å lage noe lovlig alternativ. Selv ville jeg gjerne betalt for kvalitetssikrede og velformatterte sanger med gitargrep, men inntil bransjen lager et alternativ krysser jeg fingrene for at de ikke ødelegger sanggleden for oss ivrige brukere av Chordie.com.
Les også: Musikkbransjens frelsere (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.