– Vi frykter et digitalt klasseskille mellom by og land i Norge, sier Trond Skjellerud, administrerende direktør i Eidsiva bredbånd.
Han etterlyser en nasjonal dugnad for å sikre at de siste ti prosentene av befolkningen i Norge får tilgang til fibernett. Det tilsvarer rundt en halv million nordmenn, stort sett bosatt i distriktet.
Mens EU har satt et mål om 100 prosent dekning av fibernett innen 2025, er regjeringens mål i Norge på 90 prosent innen 2020.
Trepartsdugnad
– Høyhastighets bredbåndsdekning er kritisk for både privatpersoner og næringslivet, og for å skape ny virksomhet og utvikling, sier Skjellerud.
Eidsiva bredbånd er eid av ni energiselskaper, som igjen er eid av fylkeskommunene Hedmark og Oppland og 44 kommuner. Eidsiva er stor på bredbånd i innlandet, en region med spredt bosetting.
I fylker med spredt befolkning som Hedmark, Oppland Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane har bare litt over halvparten av befolkningen tilbud om fiberbredbånd. I de tettest befolkede fylkene, Akershus og Oslo, har 90 prosent et slikt tilbud.
Skjellerud tar derfor til orde for en fiberdugnad med tre deltagere:
- Bredbåndsutbyggerne, som Eidsiva og andre regionale aktører.
- Staten, som må legge mer penger på bordet.
- Bygdefolket, som gjennom egeninnsats får ned prisen.
— Dette er en god modell for å sikre dekning i hele Norge, sier Skjellerud.
Han påpeker at utbyggere som Eidsiva ikke kan bygge ut uten at det er økonomisk bærekraftig, eller i det minste at de ikke taper penger på det.
Ber om bredbåndsmilliard
Skjellerud sier det i dag stort sett er overlatt til markedet å bygge ut bredbånd. Han etterlyser at bredbånd defineres som kritisk infrastruktur, på linje med vei, strøm, vann og avløp.
– Det er dobbelt så dyrt å bygge ut på bygda som i byer. Derfor vil vi ha en bredbåndsmilliard i året for å få sving på utbyggingen, sier Skjellerud.
Han sier denne ene offentlige milliarden raskt vil mangedobles i form av bidrag fra bredbåndselskapene og privat dugnad.
Skjellerud mener god nettilgang for alle nærmer seg et folkekrav, og at det dessuten vil være lønnsomt for hele samfunnet på sikt.
Traktordugnad
Eidsiva har hatt gode erfaringer med det Skjellerud beskriver som «dugnadsfiber». Det vil si at privatpersoner, bygdelag eller andre spleiser på utbyggingskostnadene, gjerne med egeninnsats.
– Dugnad er en sentral del av norsk kultur. Det er kanskje ikke så stor betalingsevne mange steder på bygdene, men desto større vilje til dugnad. Det står for eksempel tett med gravemaskiner rundt om i Hedmark og Oppland som kan grave grøfter, sier Skjellerud.
Politiske motsetninger
Opposisjonen på Stortinget er langt på vei enig om at en bredbåndsmilliard i året fra staten er veien å gå.
– Vi kan ikke akseptere en situasjon med store forskjeller i tilbudet mellom fylkene. Senterpartiet vil derfor sikre en kraftig opptrapping til bredbåndsutbygging, og vil bevilge en bredbåndsmilliard i statsbudsjettet, sier Janne Sjelmo Nordås (Sp), som sitter i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.
Arbeiderpartiet vil ha økte bevilgninger, uten å konkretisere hvor mye mer.
– Jeg synes målet om 90 prosent er defensivt. Vi må være villig til å bruke politiske virkemidler, og det betyr også å bevilge mer penger, sier Eirik Sivertsen (Ap), som sitter i samme stortingskomité.
Komitéleder Nikolai Astrup (H) har en litt annen tilnærming. Han sier staten skal bidra på nivå med siste fireårsperiode, da det ble bevilget til sammen rundt en halv milliard kroner der det helt åpenbart ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut.
– Utbyggingen i Norge har i stor grad vært drevet kommersielt, og det investeres åtte-ni milliarder kroner i året. Dette har vært meget vellykket, og Norge er blant de beste og raskeste på bredbånd i verden. En milliard kroner fra staten kan virke begrensende på investeringsviljen til de private, sier Astrup.
Høyre-politikeren er heller ikke enig i at målet på 90 prosent er defensivt. Astrup understreker at det endelige målet selvsagt er 100 prosent, selv om det foreløpig ikke er satt en dato for full dekning.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
