En god betalingshistorie uten anmerkninger har lenge vært en forutsetning for å få gode lånetilbud. Men i fremtiden er det kanskje ikke nok – du må helst ha pyntelige venner også.
- Hvis du er en lønnsom kunde for banken er det gode sjanser for at vennene dine også er det, sier Ken Lin, administrerende director i det San Francisco-baserte oppstartsselskapet Credit Karma til Betabeat.com.
Vennene bestemmer
En ny retning basert på sosiale medier er under oppseiling innen banknæringen, skriver nettstedet Betabeat.com. De viser til at det både finnes banker og kredittvurderingsselskaper som nå utvikler metoder for å spå din fremtidige betalingshistorie, basert på hva du og dine venner gjør på sosiale medier som Facebook og Twitter, og andre tjenester som Ebay. På mange måter likner dette utviklingen innen reklame, der målretting hittil har vært basert på kunnskap om deg. Men Facebook har nå tatt enorme markedsandeler med sin sosiale modell.
- Facebook har basert seg mer på hva dine venner gjør, og satt på spissen vennene som bestemmer hva slags reklame du får se, sier Arne Krokan, professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU.
I fremtiden kan dette kanskje også gjelde banktjenester.
"Alle" storbankene interessert
- Kredittvurderinger av deg er i beste fall 60 dager gamle. Vi prøver å se etter ting som viser sjansen for at du vil slutte å betale i fremtiden, mer enn hva som har skjedd i fortiden, sier Brett King, gründer i nettbanken Movenbank, til Betabeat.com.
Banken hans er i en svært tidlig startfase og skal baserer driften nettopp på analyser av kredittverdighet i sosiale medier.
Han spår at andre banker snart kommer til å be kunder om å verifisere sine sosiale mediaprofiler for dem, gjerne presentert som en måte å nå dem for kundestøtte. Senere vil det åpne for ”mer komplekse produkter”.
Sikre betalende kunder er svært viktig for verdens banker i dagens tøffe klima, og interessen for sosial kredittvurdering er stor, ifølge Matt Thomson i Klout, et selskap som måler innflytelse i sosiale medier. De fokuserer ikke på betalingsevne, men skal ha fått forespørsler om dette fra omtrent hele toppsjiktet blant de store bankene.
- Dette kommer
- Om jeg liker det er en annen sak, men jeg tror helt opplagt at dette kommer, sier Arne Krokan, professor ved NTNU.
Han viser til en trend mot såkalt ”Big data” der enorme mengder data samles inn og analyseres på måter som tidligere ikke var mulig, og bygge opp nye profiler av folk.
– Alt henger sammen med alt og vi vil se ting i sammenheng der man tidligere ikke kunne se noen sammenheng, sier han.
Han påpeker at dagens banker ikke har tilgang til så veldig mye historie om sine kunder, og at dette kan bli viktig. Samtidig må de nye metodene bevise at de er mer treffsikre enn de gamle, noe som ikke er noen selvfølge.
Facebook blir bank
Krokan tror små selskaper vil utvikle dette, og eventuelt gjøre nødvendige negative erf#229er som de store ikke kan ta sjansen på. Så vil de trolig bli kjøpt opp. Facebook selv ser han som en opplagt bank-kandidat, og de kan gjøre et innhugg i markedet på linje med det nettbanken Skandiabanken gjorde med sine høye innskuddsrenter og lave gebyrer.
- Hvis man betaler høy rente på brukskontoen kan det hende en slik tjeneste kan identifisere et segment som ikke bare er dobbeltsikret, men trippelsikret, sier han.
Sikre betalere kan man tilby gode betingelser, som er bra for noen.
- Det kan være gode betalerne får bedre vilkår – og det vil være en logisk konsekvens at de dårligere betalerne får dårligere vilkår, sier han.
- Og de som har vokst opp med belastede venner kan få dårligere vilkår?
- Det kan man også tenke seg, og hvis en vurdering av din sosial nettverkspoengsum blir avgjørende for hvilke tjenester du får tilgang til kan det kan være man må handle strategisk i forhold til søkemotorene, sier han.
Halvt på fleip nevner han at man kanskje kan oppleve masse- utkasting av dårlig betalende venner på Facebook.
Vanskelig å stoppe
Arne Hyttnes i Finansnæringens Fellesorganisasjon er skeptisk til planene om kredittvurdering basert på sosiale medier.
- Det kan man ha rimelig mange motforestillinger mot, og man kan jo spørre Datatilsynet hva de mener om dette, sier Hyttnes.
Han påpeker at finansnæringen er blant de strengest regulerte næringene i verden. Krokan mener imidlertid det vil være vanskelig for norske myndigheter å stoppe tjenester som leveres fra utlandet.
- Det finnes utenlandske tilbydere av kreditt som tilbyr tjenester til nordmenn, så det går nok an, men her er det mange krav som skal tilfredsstilles. Men hvis utenlandske nettsider tilbyr en tjenste og nordmenn går inn og handler der, så har ikke nødvendigvis norske myndigheter så mye å si, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.