For første gang er det gjort en konkret framskrivning av tilgang på og behov for IKT-sikkerhetskompetanse i Norge.

Basert på framskrivninger av tilbuds- og etterspørselssiden vil det i år 2030 være en etterspørsel etter personer med slike kunnskaper på vel 15.000, mens tilgangen samme år vil være på knapt 11.000.

– Dermed vil det i år 2030 være et gap på 4.100 personer med IKT-sikkerhetskompetanse, heter det i rapporten fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

– For å lukke dette gapet må tilbudssiden økes med vel en tredel, eller nærmere 37 prosent, konstateres det.

IKT-sikkerhet berører alt fra identitetstyverier og dataangrep mot enkeltpersoner, til store anslag mot systemviktige institusjoner som angrepet mot Helse Sørøst nylig.

– Vi har en manglende bevissthet og kultur i det norske samfunnet som det tar tid å endre. Vi undervurderer både den faren vi som enkeltmennesker blir utsatt for, og faren for store angrep mot systemene våre, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Justisdepartementet til NTB.

Utdanne flere

I rapporten kommer det fram at Norges behov for eksperter på IKT-sikkerhet er omtrent på linje med behovet i Sverige, Danmark og Nederland.

Rapporten trekker opp en rekke anbefalinger til hvordan Norge kan fylle kompetansegapet:

* Utdanne flere personer med kompetanse på IKT-sikkerhet, både generalister og spesialister.

* Utjevne kjønnsforskjeller innen IKT ved å rekruttere flere jenter, samt innføre IKT-sikkerhet og IKT tidligere i skoleløpet.

* Styrke eksisterende forskningsmiljøer og bygge opp nye.

* Vurdere å bruke eksterne undervisere, fra næringslivet eller myndighetene, i høyere utdanning mer enn i dag.

* Etter- og videreutdanning for å minske kompetansegapet.

Rapporten viser i tillegg til at det kan skapes mange private arbeidsplasser innen IKT-sikkerhet.

– Manglende bevissthet

Sættem viser til at regjeringen har tatt flere grep for å styrke arbeidet med IKT-sikkerhet, blant annet innen politiet og Forsvaret.

Samtidig har regjeringen økt antall studieplasser, og Kunnskapsdepartementets ekspertutvalg «lære hele livet» ser på behovet for IKT-kompetanse. En revidert langtidsplan for forskning og utvikling er dessuten rett om hjørnet.

– Vi må ha flere som tar IKT-utdanning og sikkerhetsutdanning. Jeg mener det også må legges langt større vekt på etter- og videreutdanning for mennesker som allerede er i arbeidslivet. Der må vi legge inn mer energi enn vi har gjort hittil, sier statssekretæren.

Privat-offentlig samarbeid

Å komme tidligere i gang med IKT-opplæring er et annet nøkkelpunkt, mener han.

– Vi må ta tak i dette nedover i grunnskolen. Det er stort rom for å få flere jenter til å bli engasjert i dette, sier Sættem.

I rapporten legges det fram studenttall som viser at skjevfordelingen mellom kjønnene er like stor som for 10–20 år siden og faktisk noe økende.

– Vi må nok også på en helt annen måte tenke at private og offentlige virksomheter må spille på lag rundt IKT-sikkerhet. Det skyldes at denne kompetansen er veldig spesialisert, og at ressursene er begrenset.(Vilkår)

– Arne Fredly, nå må du bla opp!
McLaren Senna blir et attraktivt objekt blant dem som samler på hyperbiler. Den skal være den raskeste bilen fra merket noensinne.
00:54 Min
Publisert: