Boeing, som er mest kjent for det de har utviklet i luften, har helt siden 1970-tallet også jobbet med ubåter. De selvkjørende ubåtene kan ta seg frem til områder som ellers ikke vil være mulige å nå med bemannede eller forhåndsprogrammerte ubåter.

Lenge har konseptet vært begrenset av sensorteknologi og -kvalitet, komponenter rett og slett. Dette er imidlertid i ferd med å endres, ettersom sensorene stadig blir mindre, rimeligere og bedre.

Et nytt, mulig marked er undersjøisk gruvevirksomhet.

Men et helt annet er under oppseiling som det viktigste, skriver CNBC.

For fem år siden startet Boeing å levere ubemannede, selvkjørende ubåter på størrelse med skolebusser designet for å lete etter olje og gass, inspisere undersjøisk infrastruktur og lengre kartleggingstokt.

Men sent neste år – etter fire års forsinkelser og kostnadsoverskridelser – skal Boeing etter planen levere en modifisert versjon av denne undersjøiske «skolebussen» til den amerikanske marinen.

Slike fartøyer kan nemlig også brukes til overvåkning av egne, undersjøiske områder, spionasje på andres, og til å lete etter miner.

Flere trusler under vann

Ubemannede, selvkjørende ubåter brukes nettopp til sistnevnte i Ukraina-krigen, og den britiske marinen har blant annet donert seks slike fartøyer til Ukraina, tiltenkt leting etter og identifisering av russiske miner.

Samme marine har også lagt inn bestilling på en helt ny selvkjørende ubåt fra selskapet MSubs, og CNBC skriver at mariner verden over nå investerer i ubemannede undervannsfartøyer for å ruste opp flåten av undersjøiske forsvarsverktøy.

Echo Voyager har tatt mange år å utvikle og blir Boeings største selvkjørende ubåt, og altså på størrelse med en amerikansk skolebuss.
Echo Voyager har tatt mange år å utvikle og blir Boeings største selvkjørende ubåt, og altså på størrelse med en amerikansk skolebuss. (Foto: Boeing)

Anduril Industries er blant forsvarsindustriselskapene som har fått med seg dette, og selskapet kjøpte i februar opp Dive Technologies, en produsent av selvkjørende ubåter. Dermed gikk Anduril Industries fra å være rettet mot bare landforsvar til også sjøforsvar, skriver CNBC.

– Det er flere og flere trusler både på vann og under vann som strengt tatt bare kan adresseres ved hjelp av robotsystemer som er i stand til å gjemme seg fra fiendtlig overvåkning, fra det som er synlig i luft, og som kan gjøre operasjoner som bare er mulig under vann, sa Palmer Luckey, en av grunnleggerne av Anduril Industries da oppkjøpet ble kjent.

Luckey var blant grunnleggerne av Oculus, VR-selskapet som i 2014 ble kjøpt av daværende Facebook – nå Meta.

Anduril Industries har også inngått en kontrakt med det australske forsvaret verd 100 millioner amerikanske dollar for utvikling og produksjon av tre større selvstyrende ubåter for den australske marinen.

Kunstig intelligens i krigføring

Kina har på sin side nylig ferdigstilt et ubemannet skip ment til letting og landing av droner, som navigerer ved hjelp av kunstig intelligens – uten behov for mannskap om bord. Beijing beskriver skipet som et forskningsverktøy, men flere eksperter venter at det også vil bli brukt til militære formål.

Maani Ghaffari, assisterende professor ved avdeling for marin teknologi ved Universitetet i Michigan mener det først og fremst er et spørsmål om etikk knyttet til kunstig intelligens og robotikk om selvstyrende ubåter vil bli brukt til faktisk krigføring, eller bare overvåkning.

Etisk diskusjon

Selv om teknologien ennå ikke er moden nok til å faktisk bli brukt i krigføring, mener Ghaffari det reises en del bekymringer når kunstig intelligens' beslutninger er i stand til å ta liv.

– Den ideen om at du kan skyve kamphandlingene over fra menneskelige soldater til roboter – det vil bety at færre mennesker potensielt vil dø, men på den andre siden, når kunstig intelligens kan ta beslutninger og handle raskere enn mennesker, kan det øke ødeleggelsene det kan forårsake, sier Ghaffari til CNBC.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.