“Good evening. Today, our fellow citizens, our way of life, our very freedom came under attack in a series of deliberate and deadly terrorist acts.”

George Bush holdt en av sine viktigste taler den dagen en verdenspolitisk gullalder raste sammen. Hensynsløse terrorister rev bort tusenvis av liv, og brakte en skygge av mistenkelighet over en helt verdensreligion. Perioden 1989 til 2001 var en tid da stormaktene i stadig mindre grad støttet diktatorer og andre mordere verden rundt fordi de var nyttige allierte. Nå var vi plutselig tilbake i ”oss og dem”-paradigmet, som vi forlot da kommunismen gikk i graven.

Den samme perioden ble preget av en enorm fremtids- og frihetsoptimisme knyttet til internett. Over natten ble nettet også en trussel.

Angrep på friheten
Men hva var det egentlig Osama bin Ladens mordere angrep? Deres uttalte mål handlet om amerikansk utenrikspolitikk, ikke USAs frihet. Men målet for ugjerningene er mindre viktig enn effekten: Hvordan kan egentlig en sivilisasjon som dominerer verden trues av en terroraksjon? Hvordan kan den jevne amerikaner bli mindre fri av dette? George Bush sa det egentlig best selv, i den samme talen.

“Terrorist attacks can shake the foundations of our biggest buildings, but they cannot touch the foundation of America.”  

Han hadde helt rett, de eneste som i dag kan ødelegge den demokratiske og frihetspregede sivilisasjonen som både USA og Norge er en del av – er oss selv.

En altoverskyggende kamp
Bush-administrasjonen nølte ikke med å gå til verks. Mindre enn 14 dager etter angrepet skrev John Yoo, en advokat ved det Hvite hus, et notat som argumenterte for en ganske skremmende tolkning av lovverket. Sikkerhetsekspert Bruce Schneier oppsummerer notatet slik i sin bok ”On Security”:

”Presidenten har uinnskrenkede fullmakter til å bekjempe terrorisme. Han kan spionere på hvem som helst, arrestere hvem som helst og kidnappe hvem som helst og sende ham til et annet land basert på mistanken om at han kan være en terrorist. Og ifølge notatet varer denne retten til det ikke lenger finnes terrorisme i verden”.

Notatet argumenterte også på tvers av kongressens uttalte vilje.

Svekkelser
Det er liten tvil om at Bush-administrasjonens handlemåte ute i verden svekket synet på USA som frihetens fyrtårn, ikke minst i bruken av tortur og ulovlige arrestasjoner og kreative definisjoner av terrormistenkte som verken krigsfanger eller kriminelle. Og det er heller ingen grunn til å tro at de styrket friheten og rettssikkerheten internt i USA. Yoos konklusjoner har ikke fått stått uimotsagt, men heftige fullmakter og overvåkingsregimer er satt i gang, i mange tilfeller uten rettslig kontroll. Dette er svært alvorlig, og man trenger ikke lete lenge i historien til våre demokratiske land for å finne misbruk av liknende muligheter. Maktballansen mellom myndigheter og innbyggere er kraftig forrykket, i frihetens navn.

Ved siden av aktiv overvåking og avlytting har den teknologiske utviklingen gjort det mulig å følge med på innbyggere nesten hele døgnet. Bare overvåking av mobiler kan i prinsippet gi oss full kontroll over hvor nesten hele befolkningen befinner seg, hele tiden. Glemmer du igjen mobilen hjemme og blir mistenkt for noe i fremtiden, vil dette trolig brukes mot deg som mistenkelig.

Det sies at makt korrumperer, og total makt korrumperer totalt. Tenk deg verktøyene for overvåking som vi nå kan velge å legge i Jens Stoltenbergs hender, og forestill deg så et øyeblikk den personen du alle minst ønsker skal bli statsminister i fremtiden. Er du komfortabel med at denne personen får de kontrollmidlene som nå bygges opp? Kanskje burde vi nå ta ett steg tilbake og lage nye, klare prinsipper for bruken av slik teknologi – så blir demokratiet og friheten mer robust i fremtiden.

Ingen absulutt sikkerhet
Nylig ble også Norge rammet av en forferdelig terroraksjon. Folket og myndighetene har reagert beundringsverdig. Ikke minst har statsministeren sagt svært mange kloke ord, som at vi skal bekjempe dette med mer åpenhet og demokrati.

Jeg håper vi klarer å gjennomføre den planen, og at dette er et tegn på at Stoltenberg vil beskytte vårt frie samfunn ”med ånd”, fremfor å lage et mer kontroll- og overvåkingspreget samfunn.

Stoltenberg sa også at vår generasjon lover ”aldri mer 22/7”. Hvis dette tolkes som et ønske og et mål så er det godt, men som løfte er det umulig å garantere, og forsøket kan skade det vi vil forsvare.

Terrorisme er fremdeles noe svært sjeldent - det kan ikke få forme vårt samfunn. Derfor må vi innse at det ikke finnes noe som heter absolutt sikkerhet, og hvis vi prøver å komme dit er sjansene store for at vi ikke vil kjenne igjen det samfunnet vi kjempet for å bevare. Vi kan ikke forsvare alt, vi må bygge samfunnet på tillit, og gå målrettet etter de vi ikke kan stole på.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.