I nyinnflyttede lokaler i Møllergata 6, like ved Youngstorget i Oslo, styrer rogalendingen Jon Ramvi (31) et av de veldig få rendyrkede blokkjedekonsulentselskapene i Norge. Selskapet, Blockchangers, er startet på gevinster fra kryptovaluta og teknologioptimisme.

I desember i fjor fikk Ramvi med seg Oskar Åslund og Jonas Therkelsen som medgründere, og i dag har de store kunder som Storebrand, DNB og Statkraft.

– Jeg hadde nok ikke turt å ta risikoen uten pengene fra kryptovaluta i bunn, sier Ramvi.

Han har vært lidenskapelig opptatt av blokkjedeteknologi og kryptovalutaer siden han begynte på en mastergrad i blokkjeder ved Universitetet i Oslo i 2013.

Veilederen hans var it-lektor Gisle Hannemyr, som nylig uttrykte liten tro på blokkjedeteknologi.

Oppgjør med akademia

I et intervju med DN tidligere i januar sa Hannemyr at han ikke har sett noen åpenbare anvendelser eller det samme potensialet for blokkjedeteknologi som han så med internett.

Ramvi, derimot, ser nesten uendelige muligheter, og er sterkt uenig med sin tidligere lektor og veileder.

– Akademia i Norge har ikke anerkjent eller forsøkt å sette seg inn i blokkjedeteknologi. De sier det ikke har noen verdi, uten at det er på bakgrunn av noe. Det frustrerer meg litt, sier Ramvi.

– Gisle har med sin bakgrunn hatt muligheten til å forske på dette eller i hvert fall referere til forskning. I stedet går han ut og synser noe, legger han til.

Han puster ut.

– Ja, der fikk jeg det ut. Gisle, skjerp deg! sier han med et smil.

«Han er kjempeflink»

– Jeg synes teknologien er spennende, men jeg har så langt ikke fått øye på noen anvendelser for denne teknologien. Det betyr ikke at jeg vil utelukke at slike anvendelser, for eksempel smarte kontrakter, kan og vil oppstå, sier Hannemyr, som forklarer at han har forsøkt å sette seg inn i blokkjedeteknologi og tror han forstår den ganske godt.

Han mener imidlertid man må sondre mellom blokkjeder som teknologi og kryptovaluta som investeringsobjekt.

Tidligere elev kritiserer it-lektor Gisle Hannemyr for å synse om blokkejedeteknologien.
Tidligere elev kritiserer it-lektor Gisle Hannemyr for å synse om blokkejedeteknologien. (Foto: Mikaela Berg)

– Det jeg primært uttalte meg om, var kryptovaluta som investering, og om dette var rasjonelt og lønnsomt på lang sikt, sier Hannemyr, som samtidig vil rose sin tidligere student.

– Han er kjempeflink og har helt klart greie på krypto, sier han.

Ser åpenbar likhet til internett

– Her er spillekroken. Det er litt sånn start-up, da, forklarer Ramvi.

I en krok innerst i det 200 kvadratmeter store lokalet ligger seks fargerike sakkosekker foran en tv med den splitter nye Nintendo Switch-spillkonsollen.

– Vi får ikke spilt så mye som vi ønsker. Det går mest i jobb, sier Ramvi.

Sammen med sine to medgründerne jobber han med flere norske bedrifter som er ivrige etter å lære om blokkjedeteknologien. Han ser en åpenbar parallell til internett.

– Da internett kom, så alle det fra sitt ståsted. Folk som jobbet i butikk, tenkte nettbutikk. Avisene tenkte nettaviser. Det er det samme her. Det er bare en teknologi som ligger i bunn som betyr noe helt annet for DNB enn for Posten eller Statkraft, sier han.

Slik kan blokkjeder brukes

De fleste har nå trolig hørt om «blockchain» eller blokkjedeteknologi, men hva det kan brukes til, er fortsatt til forvirring for mange. Ramvi gir et eksempel på hvordan blokkjeder kan brukes i finansverdenen:

– Alle 600.000 selskaper i Norge må føre en liste over hvem som eier aksjer i selskapet. Flesteparten gjør dette i et excel-ark. Et selskap kan for eksempel digitalisere aksjeeierboken og legge den på en blokkjede, så forvandles det temmelig kjedelige dokumentet til noe man kan levere utallige løsninger på.

En av de umiddelbare fordelene er at man kan automatisere innsending av aksjeeierboken til Skatteetaten, samtidig som Skatteetaten har kontinuerlig innsyn i hvordan verdier flytter seg.

Blokkjeden kan være åpen for alle eller bare for enkelte aktører.

I tillegg kan det å hente penger for selskaper, emisjoner, ifølge Ramvi bli enklere gjennom automatisering med såkalte smartkontrakter. Dette gjøres ved at man signerer en slik kontrakt der man sier seg villig til å betale for eksempel ti kroner for én aksje. Pengene går til en konto ute i blokkjeden og deretter er det kun to utfall:

  1. Emisjonen er vellykket og pengene sendes til selskapet samtidig som du får aksjer.
  2. Emisjonen er ikke vellykket og du får automatisk pengene tilbake.

Blokkjeden vil i praksis fungere akkurat som en vanlig nettside eller en applikasjon.

Les også:

Trigget av Snowden

Jon Ramvi, født og oppvokst i Stavanger, flyttet til Oslo for ti år siden.

Han ble først oppmerksom på blokkjeder etter at den amerikanske it-teknikeren Edward Snowden i 2013 lekket graderte opplysninger om verdensomspennende overvåkning gjort av amerikansk etterretning.

Jon Ramvi er en av Norges dyktigste på blokkjeder. Han er gründeren bak blokkjedeselskapet Blockchanges, som har kunder som DNB, Storebrand og Statkraft. Her fra deres lokaler i Møllergata 6 da de to andre ansatte var på ferie.
Jon Ramvi er en av Norges dyktigste på blokkjeder. Han er gründeren bak blokkjedeselskapet Blockchanges, som har kunder som DNB, Storebrand og Statkraft. Her fra deres lokaler i Møllergata 6 da de to andre ansatte var på ferie. (Foto: Fartein Rudjord)

– Jeg spurte meg selv om det går an å lage en plattform hvor det går an å levere løsninger som Facebook og Google gjør, men der dataene ikke ligger lagret hos dem, men hos eieren av dataene. Så leste jeg «white-papiret» til ethereum som sa at det fantes en desentralisert database i skyen som eies i et fellesskap av alle, sier han.

Et «white paper» er et dokument som selskaper kan gi ut for å promotere eller forklare et produkt. Ethereum er nettverket bak kryptovalutaen med samme navn og er tungt inne i utviklingen av smartkontrakter.

Det er likevel ikke den felles databasen mellom parter Ramvi brenner for.

– Jeg har mer tro på blokkjedeteknologi som en demokratiserende motvekt til sentralisering, til overvåkning og til totalitære samfunn og store bedrifter som eier mesteparten av dataene våre, sier han.

Masteroppgaven om blokkjedeteknologi ble han aldri ferdig med.

– Det var min egen feil. Men jeg hadde gjort meg selv en tjeneste om jeg hadde valgt noe universitetet var interessert i, sier Ramvi.

Kryptoboble

– Hvilken kryptovaluta har mest potensial?

– Helt klart ethereum.

Bitcoin har han ingen tro på. Han tror folk misforstår den digitale valutaen.

– Bitcoin lever på sin egen «branding». Folk forstår ikke forskjellen på bitcoin og kryptovaluta, sier Ramvi.

– Jeg synes det er kult at det finnes og at noen brenner for det, men det gjør ikke jeg. Bare det å flytte verdi fra en person til en annen person er ikke så ufattelig spennende. Det kan du gjøre med Vipps i dag, sier han.

Det finnes nå over 1400 ulike kryptovalutaer. Ramvi er overbevist om at det kommer en boble i kryptovalutamarkedet:

– De er for like. Hvis det skal finnes en type blokkjede til hver applikasjon, forsvinner poenget. Det kommer nok en boble, og til slutt blir det bare et fåtall igjen.(Vilkår)

Vestkantforeldre kjøper seg gjerne ut av tidsklemmen
Barnehageforeldrene på Oslo Vest mener det ikke er tabubelagt å kjøpe seg hjelp i hjemmet hvis tiden ikke strekker til.
01:57 Min
Publisert: