– Jeg har lært mye av det, sier sjetteklassingen Kristine Valle, mens tastaturet knatrer under fingrene hennes.

Favorittfaget hennes er matte. Stavekontrollen til det norske selskapet Lingit dukker opp i et hjørne av skjermen og foreslår en riktigere skrivemåte av ordet «musikal» for henne. 

– Den fanger opp mer enn et vanlig retteprogram og tar typiske dysleksifeil, forklarer sosiallærer Mari Steen-Paulsen (57) på Vålerenga skole.

Bak teknologien ligger 17 års arbeid. Ved årtusenskiftet ble daværende NTNU-professor Torbjørn Nordgård (58) oppringt av en kvinne:

– Hun lurte på om jeg ikke kunne hjelpe barnet hennes med lese- og skrivevansker. Kan ikke du som kan dette med data og språk gjøre noe matnyttig istedenfor å bare publisere artikler, sa hun. Det traff meg ganske hardt. Dama hadde jo et poeng, sier Nordgård. 

Betaler mellom 60 og 90 millioner

Samtalen fikk Nordgård til å gründe Lingit. I dag leverer selskapet programmer med avanserte stavekontroller og lesehjelp til store deler av Norge. 

Dyslektikere skriver gjerne språknært – som de snakker. Lingit er utviklet for å presist identifisere typiske feil fra en dyslektiker.
Dyslektikere skriver gjerne språknært – som de snakker. Lingit er utviklet for å presist identifisere typiske feil fra en dyslektiker. (Foto: Lingit)
Lingit kan også lese teksten tilbake til den som skriver. Det er lettere å høre hvor feilen ligger for en dyslektiker. 
Lingit kan også lese teksten tilbake til den som skriver. Det er lettere å høre hvor feilen ligger for en dyslektiker.  (Foto: Lingit)

Nå mener Norges største oppkjøpsfond at gründerne har laget noe som kan bli en internasjonal suksess.

Oppkjøpsfondet Verdane kjøper 85 prosent av aksjene i Lingit, med planer om å ta teknologien ut i resten av Europa. Gründerne og én ansatt beholder de resterende 15 prosentene.

Etter hva DN erfarer betaler Verdane et sted mellom 60 og 90 millioner kroner for aksjene.

– Vi skal gjøre dette til et internasjonalt selskap gjennom oppkjøp, organisk vekst og markedsføring i flere europeiske land, sier investeringsdirektør Jakob Greger Gravdal (33) i Verdane.

Oppstartsselskapet Lingit lager avanserte stavekontroller og lesehjelp rettet mot dyslektikere og andre med skrive- og lesevansker. Men teknologien brukes også til tekstopplesing på NRKs kanaler for svaksynte. Fra venstre: Torbjørn Nordgård, gründer og leder for forskning og utvikling og investeringsdirektør Jakob Greger Gravdal i Verdane Capital.
Oppstartsselskapet Lingit lager avanserte stavekontroller og lesehjelp rettet mot dyslektikere og andre med skrive- og lesevansker. Men teknologien brukes også til tekstopplesing på NRKs kanaler for svaksynte. Fra venstre: Torbjørn Nordgård, gründer og leder for forskning og utvikling og investeringsdirektør Jakob Greger Gravdal i Verdane Capital. (Foto: Gunnar Blöndal)

Dyslektisk investeringsdirektør

Gravdal i Verdane er selv dyslektiker. 

– Det finnes i finansbransjen også. Det er gjerne et miljø hvor aksepten for skrivefeil i rapporter er ganske lav. Det gjør at det ofte kan være relativt tøft. Jeg var aksjeanalytiker før. Der skal du skrive mye på kort tid. Jeg skulle gjerne hatt Lingit installert på pc-en da, sier Gravdal.

I dag signerer han mail på mobilen med «Sendt with clumsy hands and dyslexic fingers».

Ifølge Dysleksi Norge har minst fem prosent av befolkningen her til lands dysleksi. Noen forskere oppgir tall opp mot ti prosent.

Statsminister Erna Solberg, avdøde kong Olav V og den vellykkede forretningsmannen Kjell Inge Røkke har alle stått frem som dyslektikere. Men det finnes fortsatt rester av et tabu, mener daglig leder Gorm Bjørnar Karlsen (49) i Lingit.

– Alle kjenner en dyslektiker, men ikke alle vet det. Blant dem som gikk ut av skolen før 90-tallet, hvor det føltes tungt og ensomt å ha det, er det mange som ikke har stått frem selv i dag, sier han.

Dysleksi ulikt fra land til land

Når dysleksi-teknologien skal ut i verden, står selskapet overfor et hinder: Dysleksi arter seg forskjellig fra land til land.

– Språkteknologi skalerer ikke så godt og enkelt som man kanskje skulle tro. Når vi bestemmer oss for neste markedet, kan vi nok ha produktet klar i løpet av neste kalenderår, sier gründer Nordgård. 

I Norge skriver dyslektikere ofte språknært, det vil si at man skriver som man snakker. 

– Derfor kan du gjøre dialektinnstillinger. Hvis du skriver «æ e», så vil programmet foreslå «jeg er», forklarer Karlsen i Lingit.

– Teknologien forstår til og med trøndersk?

– Til og med nordtrøndersk, sier Nordgård.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Solberg i Kina: - Konstruktivt møte