Stavangermannen Lars Helge Helvig (62) er en av de store gründerne innen norsk vindkraft, og trolig den privatpersonen som har tjent mest i bransjen. Oljeingeniøren investerer gjennom det «grønne» investeringsselskapet Valinor, som i 2021 fikk et resultat på hele 450 millioner kroner etter å ha solgt seg ned i ladeselskapet Zaptec.
Helvig sikret seg i fjor en stor industripark i Orkland kommune i Trøndelag, uten at det var klart hva han skulle bruke den til. Det eneste hintet var at Helvig valgte bort hjemfylket Rogaland – der han nå tjener gode penger på vindkraft gjennom selskapet Norsk Vind Energi – fordi strømprisene var for høye.
Nå avslører Helvig at planen er å bygge en enorm batterifabrikk.
– Batteriproduksjon i stor skala er helt avgjørende for at vi skal lykkes med elektrifiseringen og det grønne skiftet, sier Lars Helge Helvig.
Henter tidligere Morrow-sjef
Satsingen har fått navnet Elinor Batteries og skal ledes av Terje Andersen, som gikk av som toppsjef for Bjørn Rune Gjelstens batteriselskap Morrow Batteries i fjor sommer.
Ambisjonen er å bygge tre-fire fabrikkmoduler med en kapasitet på til sammen 40 gigawattimer batteri årlig. Dette tilsvarer en kapasitet på opptil 800.000 elbilbatterier, men det er ikke elbiler Valinor satser på. I stedet skal de produsere batterier for stasjonær lagring av strøm.
Batteriene skal kunne brukes til strømlagring i alt fra boliger og næringsbygg til ladestasjoner og industri.
– Er dagens batteriteknologi god nok, Helvig?
– Vi har sett en veldig spennende utvikling på teknologisiden innen vindkraft og solkraft, der kostnadene har gått kraftig nedover. Det ser vi til dels også på batterier. Vi tror det vil fortsette, men teknologien blir ikke bedre uten at vi tar den eksisterende teknologien og gjør den bedre. Vi kan ikke sitte på gjerdet og vente på at noen andre gjør det for oss.
Administrerende direktør Andersen mener det haster med å komme i gang.
– Elektrifiseringen av samfunnet gjør at behovet for batterier over hele verden øker for hver dag som går. At EU skal gjøre seg mindre avhengige av batterier produsert i Asia, åpner også opp for et enda større marked i Europa, sier han.
Skal hente ti mrd. i år
Første byggetrinn, som etter planen skal påbegynnes i 2024 og stå ferdig i 2026, krever investeringer på om lag ti milliarder kroner.
Utbyggingen vil foregå over tre byggetrinn frem til 2030, med totale investeringer på om lag 30 milliarder kroner når fabrikken er skalert opp. Håpet er at fabrikken skal gi om lag 2500 arbeidsplasser.
Valinor har finansiert prosjektets utviklingsfase med et tosifret millionbeløp. I løpet av 2023 skal det gjennomføres en kapitalinnhenting, som vil skje trinnvis. Finansieringen blir en kombinasjon av private investorer i inn- og utland, eiernes investeringskapital og statlig tilskudd.
Valinor skal delta i kapitalinnhentingen, men Helvig er usikker på med hvor mye.
– Det står mer på evnen enn på viljen, for beløpene som trengs er helt utenfor vår rekkevidde, sier han.
– Vitner det ikke om lite bærekraftige investeringer når staten subsidierer?
– Nei, ikke i det hele tatt. Staten har tidligere finansiert andre bransjer i tidlig fase, for så å trappe det ned til null, noe staten har tjent mye penger på. I oljen avlaster staten fortsatt mye risiko, sier Helvig.
– Hvor mye håper du at staten skal bidra med?
– Det har jeg ikke spekulert så mye i ennå, men vi ser at staten er positiv til denne næringen. Dette vil skape mange nye arbeidsplasser, så vi tenker og legger til grunn at vi får omtrent like mye som andre batteriprosjekter.
Vifter bort Spetalen-kritikk
Staten har blant annet støttet batteriselskapet Freyr med fire milliarder kroner i garantier. De to andre store batterisatsingene, Morrow Batteries og Beyonder, fikk i oktober til sammen 325 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge.
Helvig beskriver Elinor Batteries som «et tydelig svar» på den regjeringens nye batteristrategi, som ble lansert sommeren 2022. Der slås det fast at Norge har unike fortrinn og muligheter for å lykkes med å produsere «verdens mest miljøvennlige batterier».
Det er det ikke alle som er enige i. Investor Øystein Stray Spetalen er en av de kritiske røstene som har gått hardt ut mot regjeringens strategi.
– Det er noe vi har null kompetanse på. Det er 99,9 prosent sjanse for at dette går helt til gokk. Vi vet ikke noe om det og skal kjøpe deler fra her og der, sa Spetalen på et arrangement i regi av Finansavisen.
– Det er som å dra til Etiopia og si at de skal slutte å løpe 5000 meter og 10.000 meter, og at de heller skal satse på langrenn, la Spetalen til.
Både Spetalen og Helvig er petroleumsingeniører, men de ser verden på forskjellige måter.
– Jeg lar ikke kritikken fra Spetalen gå inn på meg. Det stemmer at Asia har mer erfaring fra batteriproduksjon enn vi har, men olje kunne vi heller ingenting om. Der har vi jobbet oss frem til å bli en ledende nasjon, så jeg tenker at Norge kan hevde seg godt på sikt etter som vi tilegner oss kunnskap, sier Helvig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.