Elizabeth Warren går til valg som president i USA blant annet på å bryte opp Facebook. Det er vanskelig å forstå at ikke flere støtter forslaget om tøffere regulering. Da størrelsen på boten de fikk for uryddig håndtering av persondata ble kjent i markedet, steg selskapet 1,81 prosent på børs og begynte å nærme seg territoriet til all-time high. Boten var på 43 milliarder kroner og tilsvarer omtrent ett kvartals overskudd for tiden. Som andre har kommentert: Boten økte i praksis formuen til styreformann og adm.dir. Mark Zuckerberg. Kanskje ikke den beste motivasjonen for å få et selskap til å rydde opp i ugrei praksis. Men nå som Facebook har lært av sine feil og misbruk av persondata tilsynelatende er et tilbakelagt kapittel, kan de fokusere på sitt neste eventyr: sin egen verdensomspennende kryptovaluta Libra.

La det være sagt med en gang: ingen vet i dag hva Libra ender opp med å bli, men det finnes mange potensielle skrekkscenarioer. Hvitvasking av penger, systemrisiko, myndigheters reduserte effekt av egen pengepolitikk, Facebook som offentlig autentiseringsløsning, muligheten for å omgå internasjonale sanksjoner, en lukket økonomi der Facebook bestemmer hvem som får delta og finansiering av terrorvirksomhet er bare noen av problemområdene som blir trukket frem. Noe kan bli reelt, men sannsynligvis ikke alt. Men igjen; vi vet ikke hva Libra vil ende opp med å bli og resultatet vil, som all annen software, uansett kunne videreutvikle seg raskt. Det vil være rimelig å anta at motivasjonen for Libras veivalg vil sammenfalle med Facebooks interesser.

Calibra (selskapet som håndterer Libra) sier selv at de ikke vil lansere før alle tilsynsmyndigheter er helt fornøyd. Men la det ikke være noen tvil: Facebook kan i praksis lansere når de selv vil. Libra er kode som kan implementeres i dag på lik linje med en hvilken som helst annen applikasjon. Calibra har sagt at deres målbilde er lansering i 2020 og det finnes ingen lov som sier at du ikke kan oppdatere hjemmesiden din med ny funksjonalitet. Kanskje begynner de i det små med eksklusiv betaling for Uber via Facebook for å danne seg erfaringer. Hvordan høres det ut med 20 prosent rabatt på alle turer i en seksmånedersperiode hvis du betaler med Libra? Eller hva med 40 prosent rabatt hvis du også deler Facebook- eller Instagram-profilen din offentlig? Hva med 80 prosent rabatt hvis du slår av krypteringen på Whatsapp? Facebook får da kontroll på: hvem du snakker med, hva dere snakker om, hvordan du ser ut, hvordan du har sett ut, hvor du er, hvor du skal, hvem du handler med, hva du kjøper, hvor ofte du kjøper og hvor mye du handler for. Alt sammen persondata som kan pakkes og selges videre til andre.

Sjefen for Calibra, David Marcus, har vært tydelig på at Libra ikke vil inneholde persondata utover selve transaksjonene og at disse uansett ikke vil deles med andre deler av Facebooks organisasjon. Det er ikke troverdig. Før Facebook var det MySpace som var det store sosiale mediet. Da de i 2006 var det mest besøkte nettstedet i USA, ble de kjøpt for 580 millioner dollar og signerte en annonseavtale med Google verdt 900 millioner dollar. De holdt lenge posisjonen Facebook har i dag. Mange konkurrenter eksisterte, men ingen vokste like fort som MySpace gjorde i 2007. Det var først da Facebook gikk all in på personvern at brukerne begynte å flytte på seg. Brukeravtalen til Facebook var da 950 ord lang og tok et par minutter å lese gjennom. Det er nesten utenkelig i dag, men i den sto det blant annet at de ikke skulle selge persondata eller benytte seg av cookies for sporing. Da den selvforsterkende nettverkseffekten gjorde at det til slutt ikke fantes noe reelt alternativ til Facebook hvis man ville være på sosiale medier, var det enkelt for selskapet å endre brukervilkårene og begynne å kommersialisere på persondata. Risikoen for at folk ville reaktivere Myspace-kontoene sine var mikroskopisk. Hele Facebooks forretningsidé er dermed i dag tuftet på det motsatte av det de sa da det begynte å ta av. I 2018 tjente de over 180 milliarder kroner på salg av persondata til annonsører. Ingenting av det Facebook noen gang har foretatt seg siden de innså hvor mye makt det ligger i denne bransjen, tilsier at noe skulle endre adferd dersom de får muligheten til å høste mer data. «Fool me once, shame on you. Fool me twice, shame on me.»

PS! Artikkelforfatter jobber til daglig i VG/Schibsted, som har konkurranseflate mot Facebook.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.