Miljøpartiet De Grønne vil ha svar på om justisministeren anser bruken av risikovurderingsverktøy som egnet til å oppfylle hvitvaskingsloven. Stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG) vil også ha svar på hvorvidt norske bankers bruk av listen er i tråd med gjeldende lover på personvernområdet.

17. august publisert DN en dokumentar som viser at tusenvis av nordmenn er utpekt som risikopersoner i den globale databasen som brukes av verdens banker. World-Check er en konfidensiell, global liste over risikopersoner, noen ganger omtalt som «verdens største svarteliste». Den inneholder navnene til samfunnstopper, familiene deres, tunge kriminelle og terrorister. En av de yngste var fem måneder gammel da hun ble oppført.

Torsdag sendte Bastholm følgende skriftlige spørsmål til statsråden:

-Vil regjeringen vurdere bruken og egnetheten av risikovurderingsverktøy som World-Check, også kalt verdens største svarteliste, for å bidra til å oppfylle hvitvaskingsloven samt hvorvidt norske bankers bruk av denne listen er i strid med personvernregelverket, herunder personvernforordningen og Personopplysningsloven?

Kommunikasjonsrådgiver Jonas Ravn i MDG sendte torsdag følgende uttalelser fra Bastholm, som også er nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne:

– Som myndighetsperson må jeg regne med å bli vurdert av banken for å avdekke mulig korrupsjon. Men når en fører opp familiemedlemmer til en rekke offentlige personer, og dette kjøpes og selges, er det klart det er tvilsomt og en utfordring for personvernet. Det bør i det minste være et krav at en får informasjon om at en står oppført på en slik liste og hvorfor, sier Bastholm.

– Det er problematisk at bankene er gjort avhengige av slike private registre, som ikke har demokratisk forankrede krav til seg og som det heller ikke føres tilsyn med. Det kan gå ut over både innsatsen mot hvitvasking og korrupsjon, og personvernet, sier Bastholm, som etterlyser et offentlig register.

– At bankene kjøper denne listen er dessverre et resultat av at man har satt krav til bankene uten at hverken forrige regjering eller den sittende har innført verktøy i offentlig regi. Vi mangler for eksempel et offentlig og åpent register over reelle eiere av selskaper i Norge.

Skriftlige spørsmål til statsrådene skal besvares skriftlig innen seks dager. Bastholm sitter i finanskomiteen som vedtok den nye loven men hadde permisjon i vårsesjonen. Hun begrunner spørsmålet slik:

Står på svarteliste sammen med tunge kriminelle og terrorister magasinetPlus

– DN har i to artikler 18. august og 23. august beskrevet risikovurderingsverktøyet World-Check som er omtalt som «verdens største svarteliste». Her er politikere, kulturpersonligheter og deres familier listet opp sammen med dømte kriminelle og terrorister. De som står på listen kjenner ikke til det, informasjonen synes ikke å være oppdatert – og til og med små barn er oppført. Lovligheten av dette bør vurderes- og eventuelle tiltak for å hindre at denne type lister benyttes bør vurderes.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.