– Aktivitet som i utgangspunktet er lovlig, kan brukes til formål som kan skade vår nasjonale sikkerhet. Dette er en av de store utfordringene vi står overfor med dagens trusselbilde, og som regjeringen mener det raskt er viktig å gå grundig inn i, sier den nye justis- og beredskapsministeren Emilie Enger Mehl i en kommentar til DNs dokumentar om russisk tilstedeværelse langs norskekysten.

Næringslivets sikkerhetsråd slår alarm om russisk kartlegging av kritisk norsk infrastruktur. Sikkerhetsrådet har blant annet fulgt det russiske forskningsskipet «Akademik Lazarev»s bevegelser og mener fartøyet har kartlagt kritisk norsk infrastruktur som kabler og oljeledninger. Sikkerhetsrådet har i tillegg fått flere bekymringsmeldinger fra aktører i olje- og gassbransjen om hendelser og uønskede skip som dukker opp nær sensitive operasjoner. Dette kom frem i en dokumentar i DN fredag.

– Nasjonal sikkerhet og beredskap er høyt prioritert for denne regjeringen, sier justisministeren

Vil ta en tydeligere rolle

Næringslivets sikkerhetsråd mener det russiske skipet «Akademik Lazarev» ser ut til å ha kartlagt Norges kritiske undersjøiske infrastruktur og at også andre russiske skip kan ha gjort det samme. På spørsmål om trusselen håndteres godt nok, svarer hun:

– Her både skal og bør vi ta en tydeligere rolle for å sikre nasjonal kontroll og norske interesser. Det krever god koordinering på tvers av sektorer. Derfor vil vi se på sikkerhetsloven og samhandlingen mellom de ulike sektorene, blant annet for å kartlegge mulige sårbarheter, sier Emilie Enger Mehl i kjølvannet av DNs dokumentar.

Fordeling av ansvar

Hvordan ansvaret for sikkerheten fordeles mellom ulike instanser er ett av temaene som er blitt aktualisert med DNs dokumentar. Ansvaret for det maritime domenet er i dag delt mellom blant andre Kystverket, Fiskeridirektoratet, Tollvesenet, Politiet, Hovedredningssentralene og Sjøfartsdirektoratet. Forskere ved Sjøkrigsskolen mener organiseringen ikke lenger er tilpasset dagens trusselbilde, fordi det fører til at ansvaret fragmenteres. Dette gjør det mulig for en motpart å utnytte gråsoner mellom sektorene i en såkalt «hybrid» strategi hvor skillelinjene mellom krig og fred, sivil og militær, privat og offentlig viskes ut.

– Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for Norges innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste, Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Justisdepartementet har også et overordnet ansvar for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), som blant annet stiller krav til, veileder og fører tilsyn med sikring av informasjon, informasjonssystemer, objekter og infrastruktur av nasjonal betydning, svarer Emilie Enger Mehl på DNs spørsmål om hvem som har overordnet ansvar for å sikkerheten til Norges kritiske, undersjøiske infrastruktur.

Hver sektor har ansvar for seg

Samtidig minner hun om at den enkelte sektor har ansvar for sin sektor.

– Justis- og beredskapsdepartementet har et samordningsansvar for samfunnssikkerheten på sivilsiden, og et pådriveransvar for at ulike sektorer følger opp forpliktelsene etter samfunnssikkerhetsinstruksen og sikkerhetsloven der denne kommer til anvendelse. Forsvarsdepartementet har ansvar for å følge opp sikkerhetsloven i sin sektor.

– Det er også viktig å minne om at den enkelte sektor har ansvar for å sikre hensiktsmessige forebyggende tiltak i egen sektor, og at de som oppdager mistenkelig aktivitet varsler PST eller lokalt politi, legger Mehl til.

Bergen Engines

Justisministeren trekker parallellene til kontroversen rundt Bergen Engines-saken, hvor regjeringen tidligere i år sa nei til salg av motorfabrikken som hadde Sjøforsvaret som kunde, til det russiske selskapet TMH for å sikre nasjonale sikkerhetsinteresser.

– Saken om Bergen Engines, hvor russiske aktører ønsket å kjøpe en viktig fabrikk i Norge, synliggjorde behovet for god samhandling for å sikre norske interesser, sier Mehl. Hun peker på at Senterpartiet og Arbeiderpartiet sto bak et vedtak i Stortinget rett før sommeren om å gjennomgå sikkerhetsloven og evaluere hvordan samarbeid mellom departementene blir sikret. Dette arbeidet vil vi nå følge opp i regjering, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Hvorfor har det 81 meter lange russiske forskningsfartøyet «Akademik Lazarev» beveget seg slik det gjør? Etter at en gruppe norske sikkerhetsfolk bestemte seg for å finne svaret, har Næringslivets sikkerhetsråd slått alarm.
Hvorfor har det 81 meter lange russiske forskningsfartøyet «Akademik Lazarev» beveget seg slik det gjør? Etter at en gruppe norske sikkerhetsfolk bestemte seg for å finne svaret, har Næringslivets sikkerhetsråd slått alarm. (Foto: Wikimedia Commons)