Jeg er tidligere mangeårig kraft- og miljøansvarlig ingeniør i ABB, blant annet i Sveits, og har jeg undret meg over hvor lite effektivt den norske stat utnytter landets vannkraft.

NTNU har anslått et økningspotential fra vannkraften på 20 til 30 terawattimer (TWh), i innlegg fra Leif Lia i DN 11. mai, mens NVE i replikk fra Kjetil Lund 25. mai anslår et økningspotential på seks TWh. Så det strides om hvor mye, men det er et betydelig potensial for opprusting og modernisering av eksisterende vannkraftverk – særlig hvis det kombineres med pumpekraftverk.

Pumpekraftverk – «oppoverfosser» – brukes i utstrakt grad i fjellandet Sveits, med gevinst på både energi og økonomi. Kort fortalt pumpes fossevannet etter bruk opp igjen til magasinene ved hjelp av billig strøm fra for eksempel overskudd på vind- og solkraft i Nord-Europa. Når strømpris og -forbruk stiger, slippes vannet ned og genererer ny strøm og inntekt.

Pumpekraftverk er knapt i bruk Norge og ukjent for folk flest.

Norge bør kunne installere pumpekraftverk tilsvarende 5000 megawatt (MW) i eksisterende kraftverk, med minimale lokale miljøforstyrrelser. Billig vind- og solstrøm kan kjøpes fra Sverige, Danmark og Tyskland i perioder med overproduksjon og lagres i norske pumpekraftverk som pumper vann opp og tilbake til magasinene.

Også norsk sol- og vindkraft kan lagres slik i perioder med lavt forbruk og mye sol og vind. I tillegg kan nødvendig minstevannføring i elvene holdes ved like med redusert tap av vann i magasinene.

Staten skattlegger vannkraften tungt, med grunnrenteskatt på toppen av selskapsskatten, sammenlignet med annen fornybar energi, og langt tyngre enn i Sveits. Dermed har pumpekraftverk og annen oppgradering tidligere vært regnet som lite lønnsomt. Slik bør det ikke være.

Norge bør fordoble kabelkapasitet for import og eksport av strøm, fra 10.000 MW nå til 20.000 MW kapasitet, for maksimal utnyttelse av vår vannkraft og prissvingningene i Nord Europa.

Nettselskapene bør legge til rette for belastningsreduksjoner i korte perioder når nettet er høyt belastet. Dette kan gjøre gjennom avtaler mellom brukere og nettselskapet hvor strømmen til gulvvarme, varmepumper eller oppvarming av vann blir slått av i korte perioder om morgenen eller kvelden mot en prisreduksjon.

Billig natt- og weekendstrøm bør innføres, som i mange andre land. Dette benyttes i Sveits og gir utjevning av forbruket ved hjelp av strøm til halv pris for folk flest. I Norge utgjør skatt og avgifter cirka en tredjedel av strømprisen. Betydelig prisreduksjon om natten vil motivere til elbillading, oppvarming av vann og bruk av maskiner for klær og oppvask.

Dette vil bidra til redusert belastning i perioder med høyt forbruk og pris. Det anslås å kunne spare 10–15 prosent av nåværende forbruk.

Disse tiltakene vil gi prisbesparelser for nordmenn og vil sette Norge i stand til å eksportere mer enn 10.000 MW når strømprisen i Nord-Europa er høy. Det ville redusere behovet for å starte opp 10–15 kullfyrte kraftverk i Danmark og Tyskland til bruk i vindstille og solløse perioder.

Slik kan Norge redusere CO 2-utslippet fra Nord-Europa med cirka 22 millioner tonn. Det utgjør nesten halvparten av Norges totale årlige CO2-utslipp på 53 millioner tonn.

Norge kan altså bedre egen inntjening og energisituasjon og unngå vindmøller i sårbare områder. I tillegg kan vi bidra aktivt til en betydelig utslippsreduksjon i Nord-Europa. En vinn-vinn-situasjon, der Norge gir kloden en kompensasjon for Norges lønnsomme – men klimaskadelige – eksport av CO2-utslipp gjennom olje- og gassproduksjon.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.